Posts Tagged ‘norske mikrobryggerier’

And who is Ivar Aasen, you may wonder. There might be the occasional linguist outside the borders of Norway that will recognize the name, but otherwise, this is strictly a national figure. But hang on, this has some significance.

This is a new beer from Kinn bryggeri, located in a small town on the west coast of Norway. The beer is a barley wine or  byggvin in Norwegian, the first brew of this marked batch # 500 from the brewery.

The beer was brewed for the 200th anniversary of Ivar Aasens birth in 2013. Just a few decades ago, there would have been a wave of protests against using his name for anything associated with alcohol.

This year we are looking back at 200 years of Norway as a modern nation-state. In a union with Sweden at first, but with a parliament of our own and a constitution inspired by the revolutions in America and in France.

Building a national identity was a challenge for a poor country on the periphery of Europe. There were, basically two schools of thought. One wanted to develop things step by step, keeping Danish as a written language. Our most important contributor to modern world literature, Henrik Ibsen, wrote his plays in Danish, many decades later.

The alternative was to search for something uniquely Norwegian. This included painting, handicrafts, traditional music, national costumes, fairy tales and all that.

Ivar Aasen travelled through the country , collecting words and grammar from local dialects which made the basis for what is presently one of the two official written languages of Norway, nynorsk.

Nynorsk is traditionally connected with a broader movement of counter-culture in Norway. This also included religious associations and, particularly, the temperance movement.

This meant that social events in the areas dominated by this broad counterculture meant that nothing stronger than coffee would be served. The local communities traditionally dominated by these ideas were traditionally dry, some went to extreme measures allowing hotels to serve alcohol to tourists, but not to the local population.

Gradually, this has eroded. And even if nynorsk still has a stronghold in Sogn og Fjordane, the county where Kinn is brewing, they now expect the same worldly luxuries as the rest of us. Including alcohol. Which means that, 200 years later, Ivar Aasen gets his own beer.  There is even an oil field named after him.

So, how about the beer?

I got a taste of it from the brewer a year ago, but he did not feel that it was ready for release at the time. It is now available in the Vinmonopolet stores in the trade mark 0,7 liter bottles. This is a clear amber brew with a pearly carbonation, though I have heard rumours that the carbonation is a bit lower in one of the batches.

The beer is malty sweet, and it packs quite a punch at 10.5% ABV. It is a very complex beverage, with grass, nuts, basil and nutmeg. I even find notes of chocolate and strawberry jam. IT is lovely now, and will probably keep for many years in a good cellar.

Tis is a perfect match for a really mature cheese. Some Stilton or unpasteurized brie, perhaps. Or, here in Norway, Kraftkar.


Ivar Aasen bottle and glass

Skål for Ivar!

Read Full Post »

I’m going through a period when the blog posts are more infrequent, but that does not mean that the Norwegian micro breweries are slowing down.

There are newcomers every month, my current estimate is 80 active breweries before Easter. Some are doing very well, their main headache is how to expand their capacity. Others are more a paid hobby, but they are cheered on by their local communities and newspapers. Even the supermarket chains allow more local products on their shelves in places where there were no outlets.

I am not terribly impressed by all the new ones. I think we will reach a saturation point for pale ales at 4.7% ABV at 50 kroner per bottle very soon. Yes, there is a segment in the market willing to pay a premium price for premium beer. But, frankly, everything out there is not of premium quality. Some have serious quality problems. Others are bland. And even the industrial brewers are waking up, launching top fermented ales.

But there are some rising stars, too. I would particularly point to Lindheim, a farmhouse brewery located in rural Telemark. So far I have only seen their beers on tap, but I assume they go for a broader distribution. They have already made collaboration brews with big names like Port Brewing and Lost Abbey, som they are definitely aiming for the big league.

Speaking of collaborations, they are happening everywhere. Haand/Närke, Lervig/Magic Rock, Austmann/Amundsen, Amundsen/Crowbar….

But the most important trend now is going back to the roots of Norwegian brewing. The key word is local malt, particularly from the Stjørdal region. There are already a few beers out, expect more to come during the year. These will cover a broad range from mild ales with just a hint of smoked malt added to robust ales filled with smoke and tar. Beers to look out for are Alstadberger, brewed in cooperation with Klostergården, Bøkerøkt form Larvik, Ørderøl from To Tårn and beers to be launched this week by Stjørdalsbryggeriet.

We are talking about beers with a pedigree going back through the centuries, when farmers grew their own barley and processed this into beer for Christmas, for funerals, weddings and baptisms. We have been lucky that a handful of farmers have kept this tradition alive.

Larvik To Taarn bottles

As smoky as it gets

Read Full Post »

(English summary at the end)

Nu klinger igjennem den gamle stad på nye en studentersang

Og alle man alle i rekke og rad stemmer opp under begerets klang


Jeg vet ikke om Smørekoppens visebok fremdeles er i hevd i det runde hus på Elgeseter i Trondheim. Det som er sikkert er at man fremdeles har et stort hus som rommer mange aktiviteter, basert på ildsjeler som gjerne ofrer et semester eller to på det som skjer i Studentersamfundet.

Dette var en viktig del av min ungdom, og omfattet både polariserte politiske debatter, konserter med de beste navnene man klarte å få lokket så langt unna allfarvei (Edgar Broughton Band, anyone?) og rett og slett rangling. Stort sett med EC Dahls pils.

Det rangles nok fremdeles, men i dag har man enda flere skjenkesteder, og med et ølutvalg man virkelig kan være stolt av. I forbindelse med UKA pusser man opp ulike deler av huset, og denne gang var tiden kommet til puben i Daglighallen, som nå fremstår i lekker engelsk pubstil med en øltavle som rommer det meste av det interessante som er å skaffe på det norske markedet.

UKA er over, og det er eksamenstid, men bryggmester Ulrik Bjerkeli har likevel tatt seg tid til en prat, og ikke minst å fortelle om høstens tilvekst, Daglighallens eget mikrobryggeri.

Og her snakker vi om et virkelig mikrobryggeri, det er snakk om et oppskalert hjemmebryggeri. Det brygges 120 liter av gangen, og de første seks batchene solgte ut på tre uker, men det var i forbindelse med UKA. Man har nå kommet til batch 14, og har hatt en APA, en Black IPA, en English Brown, en Ordinary Bitter og en Saison på programmet. En liten smak på det som befinner seg i tankene viser at her har man kommet godt i gang.

Ulrik kan fortelle at han også tenker på å brygge lagerøl. Samfundet har åpent noen måneder hvert semester, men er stengt både rundt nyttår og på sommeren. Da har man jo gode muligheter til å prøve seg på lagerøl som kan være klart tils ervering når aktivitetene tar seg opp igjen. Det er tradisjonelt solgt mye bayer i huset, og man kunne jo prøve å ha et hjemmebrygget alternativ til det som leveres fra Ringnes.

Samfundet er i stor grad basert på frivillig innsats, og det gjør jo at det ølet som brygges i huset også kommer svært gunstig ut økonomisk i forhold til øl som kjøpes inn.

I tillegg til egne øl, har Daglighallen også en imponerende tavle med mye fristende fra både inn- og utland.

The Student Society in Trondheim is owned and run by ilts members, currently almost 9000 of them. They own a house close to the biggest university campus, which is host to a broad specter of cultural activities. There is also a number of cafes and bars in the building, and one of these, Daglighallen, has evolved into a beer pub with an impressive list. This autumn they have even started a micro brewery.

It is a very small scale operation, brewing 120 liter batches, covering a number of ale types. There are also plans to brew lagers, and the ambitions are there to brew stronger beers and letting them age before serving them.

The head brewer, Ulrik Bjerkeli, has a background as a home brewer, but he has also worked a bit for Austmann Bryggeri, getting a feeling of how things are done on a larger scale.

The brewery is run by volunteers, meaning that the profit margin for their home brews is much nicer than for the beers they buy from the outside. Something to consider for voluntary organsiations elsewhere?

I sampled a few of the beers, and I particularly liked their Saison. I hope to be back in the new year to try a full glass of each of the beers in their range.

Read Full Post »

(English text at the end)

Vest for Trondheim sentrum går Bynesveien langs fjorden forbi gamle oljetankanlegg og andre industribygg. Dette har nok vært et naturskjønt område, men nå er det preget av mange tiår med nyttefunksjoner som ikke setter et så vakkert stempel på omgivelsene.

Skal du besøke Austmann bryggeri, er det lurt å ha gjort en avtale på forhånd. En litt dårlig merket avkjørsel ned mot fjorden ender i to stengte porter.

Jeg blir tatt godt imot av Anders Cooper og  Vinko Lien Sindelar.

Ved inngangen er det lager for flasker og fat, ved mitt besøk er det et svært begrenset utvalg. I begynnelsen av desember er det meningen at ølet skal være ute i hyller, kjøleskap og på kraner.

I neste rom står ølet og godgjør seg på 900-liters tanker, og innerst finner vi de tre åpne gjæringskarene. Utstyret er kjøpt fra Kinn, men er tilpasset en del. Gjæren høstes og brukes på nytt, og blir i stadig bedre form. Det blir naturligvis et overskudd av gjær, så her har trønderske hjemmebryggere gode muligheter.

Selv om Austmann bare har vært i drift siden i sommer, er det brygget et titall øl, og de fleste av dem er allerede å finne på polets bestillingsliste. Det er ikke sikkert at alle øltypene blir videreført, samtidig mangler det ikke på planer for neste år. Det finnes en kjelleretasje der det står noen kegs med imperial stout, og der vil det komme trefat av ulike slag for å lage surøl og annet spennende.  

De meste populære øltypene så langt har vært en belgisk ale, Tre gamle damer og Northumberland, en brown ale. For egen del vil jeg vel trekke frem Bastogne (saison) og Blåbærstout.

Så langt har salget gått bra, og med et etterlengtet flaskeanlegg (installert etter mitt besøk) vil det bli mindre slitsomt å dekke etterspørselen. Det er selvfølgelig vanskelig å beregne markedet før man setter i gang, og man er jo i stor grad låst til det utstyret man investerer i, i alle fall på kort sikt. Dagens lokaler har en del å gå på når det gjelder lagerplass, og utstyret gir mulighet for kontinuerlig brygging, eventuelt ved å dele uken i to skift.

Jeg skrev innledningsvis om at industriområdet ikke nødvendigvis er det mest idylliske. Samtidig er det et potensiale for å sette opp bord og benker og ha servering nede på kaien. Og derfra er det en praktfull utsikt mot Munkholmen og byen. Hvem vet, kanskje det kan gjøre som på the Kernel i London, der man møtes på mandag formiddag for å ta en øl og spise frokost?

Selv om du ikke har veien innom Trondheim, er det vel verdt å prøve øl fra Austmann. De fleste ølene deres er å få på polet, og det er bare å be din favorittpub om å ta inn fatøl fra dem også. Jeg tror dette er en av nykommerne som vil klare seg i et stadig tøffere marked.

Many of the new breweries in Norway start on a very small scale, peddling their beers to local shops or bars. Austmann bryggeri in Trondheim, established this summer, have bigger ambitions. With loans from family and friends and a distribution deal with Beer Enthusiast, they managed to get a number of their beers listed with the state Vinmonopolet,  meaning that they have a full national distribution.

The brewery is located in an industrial area not far from Central Trondheim with a nice view of the Trondheim fjord.

The beer range includes Belgian ales, a saison, a blueberry stout, two IPAs, an amber ale, a wheat ale and three Christmas beers. The best sellers will stay on, others will be replaced with new beers.

The bottled beers are vital for distribution in the Vinmonopolet shops, but key kegs are important for the pub market.

The beers are brewed in open vessels bought from Kinn brewery, and they are well worth trying out. As Beer Enthisiast are now establishing themselves in several other coutnries, that might mean that some of their beers could turn up, at least in Sweden.

Read Full Post »

(Norsk tekst nederst)

Halden is a fairly small town in the Southeastern corner of Norway, just a stone’s throw from the border with Sweden.  Of course it used to have its own brewery, which was gobbled up by bigger rivals many years ago. I suspect most of the beer consumed in the area is bought in Sweden, but that has not stopped Joachim Grandahl from establishing a brewpub in the old jail in centre of town.

It’s not just a brewpub playing it safe with a blonde and a brown ale, either, there were seven beers on tap brewed on the premises when I visited, in addition to a few guest taps with brews from other Norwegian micros.

It’s been a tough job getting things up and running – both the paperwork and practical issues.

The beer is brewed on a 500 liter Speidel.

Even if the beers are only sold at the brewpub, it is a struggle to keep up with demand.

I am happy to say that it is a very charming place to visit in the early evening, and the beers have a high standard. Very high, considering how new the place is.

No sampler glasses as yet, but they are under consideration.

The general rule of visiting in the early evening applies here. You have the opportunity to sample the beers at your leisure – and the acoustics in this old vaulted cellar means it can get a bit noisy, particularly at weekends.

Two hours by train from Oslo, about the same from Gothenburg, if that is a more convenient starting point.

Midt i Halden sentrum, i en hvelvkjeller i det som var byens fengsel, har Joachim Grandahl etablert Halden Mikrobryggeri – Den Gyldne Høne. Han brygger på en 500 liter Speidel, og har problemer med å dekke etterspørselen, selv om ølet bare serveres i den egne puben. Anlegget er også en utfordring når man ønsker å brygge sterkere øltyper – men det er i stor grad løst ved å fokusere på smaksrike og spennende øl med lavere alkoholstyrke.

Opp til syv egne brygg på kranene pluss et par gjestebrygg. Hyggelig betjening, som gjerne informerer om de ølene man finner på tavlen.

Hva som tilbys, kan nok variere fra uke til uke. Det var i alle fall gjennomgående høy kvalitet på det jeg fikk servert, og generøst fikk jeg en smaksprøve på hver av ølene før jeg bestilte et par større glass. Vi får se om det kommer mer standardiserte smaksprøveglass etter hvert.

Chili-øl, IPA, wit, krydderøl, brown ale – her er det et bra spekter å velge mellom.

Lokale navn med humor og historikk gir alltid ekstrapoeng hos meg. Her spilles det mye på grensehandel, smugling og slikt, og et øl er for eksempel oppkalt etter Hönan Agda, en velkjent pornobutikk på den andre siden av den gamle Svinesundsbroen. Agda-ølet er forøvrig humlet med villhumle sanket i nærområdet.

Read Full Post »



(English summary at the end)

Alle mikrobryggerier er ikke velsignet med en flott beliggenhet, selv om det ikke nødvendigvis har betydning for kvaliteten på ølet. Det brygges mye godt øl i anonyme industriområder der det er lite aktuelt å innrede et lokale for skjenking av brygget.

Samtidig er det en utfordring å skille seg ut. Det er mange som brygger de samme øltypene, og selv om original design på etiketten og lokal oppslutning kan bidra til salget, er det jo flott om man har en historie å fortelle og kan knytte øl til historie, tradisjoner og lokal mat.

Klostergården Håndbryggeri fyller alle kriterier for hvordan disse faktorene bidrar til å skape unike produkter.

Beliggenheten er øya Tautra, som har broforbindelse med Frosta, Trøndelags kjøkkenhage. På eiendommen er det til og med en klosterruin som viser forhistorien for dette kulturlandskapet. Ved siden av gårdsdrift konserverer man frukt, bær og grønnsaker. Det tilbys overnatting, og det er servering av mat og drikke både innendørs og utendørs.

 Brygger Jørn Andersen kan by på en rekke ølsorter i butikkstyrke som man kan kjøpe med hjem. Wit, porter, pale ale, bitter og blond. Flotte øl, som kan måle seg med det beste av øl med denne styrkegraden.

Norsk alkohollovgivning gjør det ikke mulig å kjøpe med de mest spennede ølene – så de må man smake på stedet. En imperial stout hadde en flott lakriskarakter. En Dobbel IPA var velbalansert og forførende lettdrikkelig.

Men det som var verdt turen alene var en flaske Sorn, hentet opp fra kjelleren slik at den ikke skulle være kjøleskapskald. Jeg har ventet lenge på at noen skulle gjøre øl brygget på stjørdalsmalt mer tilgjengelig, og her er det endelig et slikt eksempel. 25% av malten i dette brygget er altså røykmalt fra Stjørdal. Det er klart at det setter sitt preg på ølet, men samtidig er det balansert. Røyk, sot og sødme gir en spesiell smaksprofil – håper at tilgangen på malt gir mulighet for å brygge dette i kvanta store nok til å tilby dette både til polutsalg og serveringssteder i regionen. Sorn er brygget i samarbeid med Inderøy Gårdsbryggeri. 

Den største utfordringen i dag er å få brygget nok øl til å få dekket etterspørselen. Nytt utstyr gjør at man kommer opp i batcher på 1000 liter mot dagens 350. Og for den tålmodige kan det opplyses at man også er i gang med eget brenneri, som planlegger lansering av whisky om tre år. Og innkjøp av eikefat gjør også at vi kan glede oss til fatlagrete øl i tiden fremover.

Jeg spiste ikke middag på stedet, men den nylagde fiskballen som raust ble servert som en smakebit fra kjøkkenet gjør at det absolutt står på programmet neste gang.



At the most scenic spot you can imagine, in the middel of the Trondheim fjord, with green meadows and monastery ruins, you find Klostergården Håndbryggeri. Besides farming and brewing, there is also a café, a shop with local food, including beer, and some rooms for rent.

Brewer Jørn Andersen offers a broad range of beers. The ones below 4.7 % ABV are available in the shop, the stronger beers have to be consumed on the premises.

This region has a long tradition of farmers brewing their own beers, malting barley grown on their own farm, smoking the malt to give a unique flavour. Klostergården brews their won version of this, adding 25% of this smoked malt in the Sorn beer. The result is, of course, a compromise – you do not get an over the top smoked beer, but a balanced, quite sweet brew with lots of character with plenty of smoke and soot both in aroma and palate.

Klostergården is approximately a one hour drive from the main North-South road between Trondheim and Northern Norway. It is well worth the time, and the accommodation is reasonably priced if you want to indulge in the stronger beers. Expanded capacity will hopefully give at least a regional distribution for the beers. And if you want something truly exotic, their first batch of whisky is maturing in oak barrels, due to be released in April 2016.


Read Full Post »

Det er nå spennende bryggeplaner i så godt som alle fylker i Norge, og mange har tatt steget over i regulær produksjon. Det mest spennende fylket er vel det som mange hadde trodd var en bakevje i forhold til alkoholholding drikke, nemlig Sogn og Fjordane. Fra før har to av de fem veletablerte mikrobryggeriene med nasjonal distribusjon tilhold der, og så kommer Balder Brygg som et interessant tilskudd. Øystein Meland er en av ildsjelene bak, og han kan fortelle om lange hjemmebryggertradisjoner i Sogn, som gir godt grunnlag for å etablere et bryggeri.

Balder Brygg holder til i den vakre Leikanger ved Sognefjorden. De er, som de fleste bryggeriene her til lands, dratt i gang på dugnad av entusiaster. I dag har bryggeriet to ansatte på heltid, men regner med å øke dette når de i august har etablert anlegg for flasketapping og kan øke distribusjonen. Så langt har ølet blitt solgt i nærområdet og utvalgte steder ellers på Vestlandet, men man satser nå på å nå bredere ut. Det har også vært forespørsler fra Sverige om levering av fatøl.

Balder Brygg har valgt en nisje som skiller dem fra Kinn og Ægir. De brygger først og fremst lagerøl. Smakfulle lagerøl med ulik alkoholstyrke. Ærlig håndverkspreget øl med fin maltkarakter. Vel verdt å prøve, om det er Sognapils, Sognalager eller Vårøl. En porter har de også funnet plass til i sortimentet.

The new breweries in Norway are not confined to the bigger cities and towns, but are spread across the county. The region Sogn og Fjordane, famous for, you guessed it, its fjords, can already boast of being home to two of the big five among the Norwegian micro breweries, Ægir and Kinn. They also have an interesting newcomer, Balder Brygg, located among the orchards of Leikanger.

So far their beers have only been available on the west coast, but they go for national distribution.when they install a bottling line during the summer.

They focus of lager beers with a range of alcohol strength and character. But we are talking premium lagers here, with a rich malty character well balanced by hops.  They have a very decent porter in their range as well.

Read Full Post »

(English version at the end)

Selv om det har skjedd mye på ølfronten i Norge de siste ti årene, har det faktisk vært alternativet til de store litt lenger, i alle fall i Oslo og i Trondheim. I begge byene er det bryggeripuber som har holdt det gående i mange år. Da de ble etablert, var dette storveies, med tilgang til, riktignok ganske snille, engelske og amerikanske øltyper fra fat.

Trondhjem Mikrobryggeri ligger sentralt i byen, et stenkast fra Stiftsgården midt i Munkegaten. Derfra går du gjennom en av de smale veitene og finner en ganske typisk innredet bryggeripub med mursten, messing og bryggeutstyr.  Stedet ble åpnet i desember 1998, og tilbyr også mat i tillegg til sine egenproduserte øl. Her får man burgere, salat og småretter, men også mer solide middager, for eksempel bacalao, som jeg tror har stått på spisekartet siden de åpnet.

Ølkartet har vært ganske stabilt i alle år. Amber, porter, bitter, steamer, IPA og pils. I tillegg en sesongøl som har variert fra en fyldigere juleøl til et svært lett sommerøl. Jeg har i grunnen ikke hatt noe å si på ølkvaliteten når jeg har vært på besøk, men det har manglet litt gnist. Sist jeg var innom mente den hyggelige bartenderen at bryggeren var kommet på bedre tanker – etter et studiebesøk på Great American Beer Festival kom han hjem og mente at alle øltypene hadde vært brygget med for lite humle. Det betyr at de faste øltypene også oppleves som friskere enn før, og at man kan få smakt mer spennede øl, sist jeg var innom hadde de en utmerket rug-IPA.

Men ingen har lovet at alt skal være enkelt. En del av den rustikke stilen har i alle år vært en stor tavle som har gitt oversikt over ølsortene, hvilken styrke de har og hva det har kostet med glass i ulike størrelser fra en tyve centiliters smaksprøve opp til en toliters mugge for deling. Men så kom Trondheim kommune på besøk.

I følge adressa.no kom kontrollører fra Eierskapsenheten i Trondheim kommune på årets første skjenkekontroll 10. januar i år. Kontrollen omfatter 17 punkter, og alt var i sin skjønneste orden – bortsett fra krittavlene som henger over baren. Nytt av året er ordningen med prikkbelastning, som blir ilagt bevillingshavere dersom de skjenker i strid med loven. Og å fremheve øl fremfor vin og brennevin er altså i strid med loven.

Eierskapsenheten (litt av et navn!) tilbyr seg på sin side å hjelpe med å sette opp tavlene slik at de er korrekte i forhold til loven.

Oppsisjonen i bystyret stiller seg uforstående til denne håndhevelsen av loven. Petter Nome i Bryggeriforeningen finner det helt meningsløst.

Tavlen har fått en solid omgang med svampen.

Og Trondhjem Mikrobryggeri? Tja. De har vel fått flere spaltemillimeter nå på nyåret enn på de første 14 årene. Og markedsføringsverdien av det er vel langt større enn av den famøse tavlen. Og det er litt lettere å drive harselas med bokstavtro byråkrater i valgkampen.

The offending blackboard

En hustavle til besvær

One of the oldest brewpubs in Norway, Trondhjem Mikrobryggeri, can celebrate its 15 anniversary later this year. If you visit Trondheim, you’ll have to look it up on the map, even of it’s just a stone’s throw away from the main streets, tucked away at the end of a narrow alley. But even if the neighbours are old wooden houses, the brewpub is your usual brass, copper and brick ensemble.

The beers have been on the boring side, with the usual list of porter, amber, IPA, pilsener etc, but a recent visit to the Great American Beer Festival has made the brewer realize that he has been too greedy when it comes to hopping. So, even if you have visited them before, it is worth checking out the new and fresher versions on tap now. If you are lucky, there might also be special brews like the rye IPA I tried earlier this year.

As mentioned, the interior is fairly typical international brewpub, including a large blackboard showing the beers on offer, including the prices from 20 cl samplers to 2 liter mugs for sharing. This blackboard has been there since the opening,  but when the local alcohol licence authorities visited in January this year, they had objections. The blackboard showed the prices of beer and alcohol free alternatives without mentioning wine and stronger stuff. This means promoting beer, which is not allowed in Norway. As far as I know, the blackboard has now been wiped clean. But at least this has meant a lot of free publicity. And I have a strong feeling this case will be used fully in the months before our next general election.

But, blackboard or not, do not miss Trondhjem Mikrobryggeri if you are in town. They serve food, too. They do burgers, but go for the bacalao instead.


Read Full Post »

English summary at the bottom

Hemsedal er både en destinasjon i seg selv og et greit sted å stoppe mellom Østlandet og Vestlandet. Temperaturen var godt nede på minus 20-tallet da vi kom på besøk. Ikke for å stå på ski, ikke for å ta en pause på vei til Bergen, men for å besøke en attraksjon som nok er unnslippet radaren for de fleste – Elgen Mikrobryggeri.

Bryggeriet er plassert bak en glassvegg i det som før var after ski-avdelingen, men nå er a la carte-restauranten i Skogstad Hotell. Dette er et overnattingssted med solide tradisjoner, etablert i 1905.

Bryggeriet stammer ikke fra 1905 i følge Lars, som tok imot oss i resepsjonen. De har brygget øl til gjestene sine siden 2008, og det skjer i svært beskjeden skala. Hver batch er på 400-450 liter, og det brygges tre ganger i året.

Det brygges bare en øltype, GOPA, som er et friskt hveteøl. Vi ble møtt med beklagelser om at ølet nok var i ferskeste laget, men det var ingen grunn til å være flau over dette brygget. Et hint av banan, frisk sitrus. Litt behagelig smak av gjær, men det bør det jo være i en skikkelig Weissbier. Den passet også godt til fatet med utsøkte lokale tapas, der spesielt kjøttbollene med kraftig viltsmak var fremragende.

Det er litt sløseri å ha et anlegg stående og brygge bare et par ganger i året. Det hadde vært fint å supplere med en øl eller to til. En IPA og en Brown Ale, kanskje? Jeg foreslår at bryggeren tar en ukes tid og hospiterer hos Haandbryggeriet i Drammen. Det kan nok inspirere til å gå videre med prosjektet.

Det er vel å ta i litt å anbefale at man drar til Hemsedal ens ærend for å smake på ølet. Men skal man feriere i området eller kjører igjennom, er det vel verdt å stikke innom for å ta et glass.

One of the smallest breweries in Norway is located in a hotel in the ski resort of Hemsedal.

Elgen (The Moose) Mikrobryggeri has an annual output of three beacthes, each 400- 450  liters. The beer is a Weissbier, true to type with a nice citrus flavour.

Read Full Post »