Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘mikrobryggerier’

Furuhaugli 1

Visiting Norwegian breweries does not only mean downtown brewpubs and drab industrial areas. Some of them are in idyllic surroundings – and the smallest ones combine brewing with rather exotic activities. I wanted to visit Furuhaugli Turisthytter this summer, and sent off an e-mail. The reply came fast, asking me to please call ahead, as the owner might be out guiding on a muskox safari.

My wife and I were in the Dovre National Park last year, and got quite close to the animals. We saw the through a bus window, but this safari offered a chance to get closer to them. So we decided that  instead of just stopping for a few beers, we included dinner, a night in one of their cabins and a muskox safari the next day.

When we checked in, we were made very welcome.

  • So, you are the author? We have your book right here!

Inger-Lise and Stein runs the establishment now, they are the third generation to rent out cabins in the mountains – Inger-Lise’s grandmother started this in 1930.

You can make your own meals in the cabins, but you should really try their food. Excellent home cooking, we had pan-fried Arctic char, which Stein and their children had caught themselves, but there are other options as well.

Furuhaugli 4

Stein claims to have the smallest commercial brewery in Norway, and I am sure he is right, his 25 and 50 liter batches are unlikely to wipe out the competition. He likes to brew a wider range of beers and to keep them fresh. The beers are not for sale off the premises, they are only available in the restaurant.

I try the Blonde at 4.5 % ABV. It is dry and fruity. Light and drinkable, with moderate amounts of American hops. The Red Ale is stronger, at 5.9%. It is a rich, malty beer, with just enough hop bitterness to make a pleasant balance.  A true to type Wit (5%) has lemon, camomille and coriander, while the Amber X at 5.8% is malty with notes of nuts, toffee and roasted grain.

The beer labels do not hide the inspiration for the brews, Stein has used several of the recipes from Gahr Smith-Gahrsen, which are freely shared both through 7 Fjell Bryggeri and via the book Den norske ølrevolusjonen.

This is not the place to go for extreme beers – but for beers to enjoy after a day’s hike in the mountains and to go with the wholesome food.

Furu

In addition to large mammals like muskox and elk, the Fokstumyra nature reserve is very close, giving excellent opportunities for birdwatching if that is your thing.

The muskox safari takes place on foot in the Dovre National Park, a short drive from Furuhaugli Turisthytter.

We were in a group with various nationalities setting out on the safari the next morning. Expect a hike of about five hours – obviously depending on where the animals are. They tend to be closer to the road and railway in spring and autumn. The guides are experienced, and as these walks are arranged every day in the summer, they know the animals well, know where to find them – and know how close to them you can get and still be on the safe side.  They are big enough to be dangerous if you provoke them.

We were able to get very close to a young bull, who did not seem to mind us watching while he was grazing. An experience well worth the time and money involved.

Noet that you are free to hike in these mountains on your own, a guide is not required. There is a network of well-marked trails and a number of hostels within a day’s walk of each other. In the winter you can go skiing instead. But if you do this on your own, you should be careful to stay well away from the animals.

Furuhuagli Turisthytter and the muskox safari are easy to access – both just off the main road – E6 – between Oslo and Trondheim. You could make arrangements to be picked up at Dombås or Hjerkinn Railway station as well.

Thanks to my wife Astrid for the photo below!

moskus1

Furuhaugli is not the only Norwegian micro-brewery to offer a good combo with outdoor activities.Here are some more:

At Ansnes Brygger, Hitra, you can go hunting, diving or fishing.

You can bike the spectacular road along the railway line from the 1223 Micro Brewery at DNT Finsehytta (at 1223 meters above sea level) to the Ægir brewpub in Flåm (at the end of a fjord offering boat connections.)

You can go rafting, explore glaciers or do some serious mountaineering at Espedalen Mikrobryggeri, which is located in Ruten Fjellstue.

You can hunt for small game, go skiing or fishing at Tuddal Høyfjellshotel, the new home of Fjellbryggeriet.

Read Full Post »

(English summary at the end)

Det må være en stor utfordring å drive produksjon og servering av mat og drikke på et sted med store svingninger etter sesong. Noen byer og småsteder langs kysten har et par korte sommermåneder med fullt kjør, for så å tilpasse seg et roligere liv med lokalbefolkning og nærmeste omland som de viktigste kundegruppene.

Det hjelper selvfølgelig hvis man en hovedvei forbi eller har en større by i nærheten.

Fra Kristiansand til Mandal er det gode bussforbindelser, men det var likevel mer hyggelig og behagelig å bli plukket opp av mine venner Erik og Yngvar, der sistnevnte til og med var sjåfør på ekskursjonen.

Provianten har en fantastisk beliggenhet i vannkanten, noe som sikkert er et godt bidrag til at stedet går bra. Det er faktisk inne på  årets gaselleliste for Vest-Agdet i Dagens Næringsliv, noe som tyder på at de har satset riktig.

Og riktig er i denne sammenheng ikke smalt. Dette er  bakeri, kaffebrenneri, delikatessebutikk, kafé, restaurant, iskremmakeri – og bryggeri. Da trenger man ikke jukse for å fylle lokalene med innbydende dufter. Spisekartet er fristende, med vekt på sjømat. Vi valgte hjemmelaget pasta, som smakte utmerket, selv om prisen kanskje var litt i overkant i lavsesong.

Fem øltyper på fat, da vi var der hadde man Weiss, Pils, Bayer, IPA og Stout.

Alle ølene var typeriktige og velsmakende, med 4-Korn-Stout som høydepunktet. Dette er uten tvil øltyper som er valgt ut fordi de selger, også utenom høysesongen. Skal jeg pirke på noe, kunne jeg vel forslå at de hadde én øltype som var litt utenfor boksen, som skilte seg ut og var litt mer dristig.

Provianten er altså vel verdt et besøk, om du har din vei forbi eller om du tar en utflukt fra Kristiansand.

Jeg tor vi får se flere slike mikrobryggerier som er integrert i et større restaurant- eller hotellkompleks. Da kan man levere øl til de andre serveringsstedene i gruppen, man kan skreddersy menyer med øl og mat, man kan tilby en totalopplevelse som er litt bredere. Andre eksempler er Sundbytunet, Schouskjelleren samt det bryggeriet som er under etablering i Haugesund.

Provianten is located in Mandal, half an hour by car or bus from Kristiansand. Expect five of their own brews on tap, on my visit a Weiss, a Pilsener, a Dunkel, an IPA and a Stout. Honest and good beers, if not very inventive. Good food, too. Expect this place to be crowded on a balmy summer evening, so you should probably book ahead. Note that their web site reflects Norwegian rules and regulations, not a hint that they produce and serve anything stronger than their home roast coffee.

Read Full Post »

Fristende å stå over en buss

English summary at the end

Sørlandet nøyer seg ikke med Nøgne Ø, det ligger nå bryggerier som perler på en snor nedover langs kysten.

Den foreløpig siste etableringen er Christianssand Brygghus. Dette er en bryggeripub, strategisk plassert midt i Kvadraturen i sentrum av byen, den har til og med en bussholdeplass på dørstokken.

Man var selvfølgelig litt nervøs før åpningen tidligere i høst. Var dette et tilbud som ville appellere til befolkningen? De hadde til og med en plan b – hvis omsetningen ble for laber, kunne de levere øl til puben Patricks, som ligger like om hjørnet og har samme eiere.

Men det var ingen grunn til bekymring. Alt øl går unna, og de har store problemer med å ha et bredt nok spekter på kranene. De lyse ølsortene er, ikke overraskende, mest populære, men IPA og Saison har de også gått tomme for.

Bryggeutstyret er plassert bak glassruter i et hjørne av restauranten, og man klør seg i hodet over hvordan man skal kunne utvide kapasiteten.

Det er ikke noe spektakulært med innredningen som skiller den fra andre spise- og drikkesteder i samme kategori. Rustikke vegger, glans av kobber og messing fra tappekraner og bryggverk.

Det virker på meg etter et par besøk på ulike tidspunkter at man treffer ulike publikum. De som vil ha et glass eller en matbit på vei hjem fra jobb. De som vil ha brunch midt på dagen lørdag. Og de som vil smake seg gjennom de øltypene som er tilgjengelige for så å bestille større glass av det som faller i smak.

Og det er et tilbud man er stolte av. Jeg deltok på et større arrangement i byen, og da festmiddagen ble avsluttet, var det et sted som ble fremhevet av byens natteliv – det nye mikrobryggeriet.

Fire øl på kranene da jeg var innom. Wit, Blonde, Porter og IPA. Velkomponerte øl uten å være ekstreme i noen retning. Jeg vil nok fremheve porteren som den beste av de fire.

HansaBorg stilte opp med tappetårn og store tanker for den ordinære CB-pilsen. Den går det lite av.

Adressen er Tollbodgata 9. Mer informasjon på Facebooksiden deres.

Very centrally located in Kristiansand is the new brewpub Christianssand Brygghus. A range of their own beers on tap, but they struggle to keep up with demand. Opening earlier this autumn, this became an overnight success. Rustic inerior with the brewery tucked into a corner of the restaurant. Expect a Blonde, a Wit, a Porter and an IPA.  Conveniently located if you are visiting Nøgne Ø, and there is a ferry link to Denmark if you are making a round trip.

Det brygges sent og tidlig

Read Full Post »

Summary in English at the end

Så var det Nøgne Ø, da. Det kompromissløse bryggeriet, kaller de seg. En pionér blant de norske mikrobryggeriene, selv om de bare har vært i aktivitet i ti år.

Det hele er veldokumentert, og historien sin forteller de selv på sine nettsider. Ikke bare har man klart å få til bred distribusjon, godt salg og terningkast seks i Norge, det er også et internasjonalt fenomen, med samarbeid med de fremste håndverksbryggeriene i verden og med bred distribusjon både i Europa og i USA.

Selv om jeg har hatt god kontakt med de kompromissløse i alle år, har jeg faktisk ikke besøkt Nøgne Ø før i forrige uke. Et heldig sammentreff gjorde at jeg befant meg på Sørlandet samme dag som den årlige juleølfesten på bryggeriet, så da benyttet jeg selfølgelig anledningen.

Det var utrolig hvor mange sitteplasser man hadde klart å rigge til mellom bryggekar og gjæringstanker i den gamle kraftstasjonen. Tore og Kjetil kunne fortelle om et nytt år med gode resultater,og om det møysommelige arbeidet med å jobbe med nyanser og små endringer for å gjøre de 20 øltypene stadig bedre. og årets tre typer juleøl ble servert med nøtter, pepperkaker og juletallerken til.

Det var selvfølgelig ikke noe feil på juleølene i år heller, og i baren var det Sunturnbrew på fat etterpå, min favoritt blant alle de typene de brygger.

Hva er så hemmeligheten bak suksessen? Hardt arbeid, selvfølgelig. Men de har også lyktes i å sette sammen en internasjonal gjeng med entusiaster som ikke går for det tradisjonelle og trygge, men som hele tiden sprenger grenser.

Det var spesielt interessant å få en prat med Brock Bennet , en kanadier som har ansvaret for Nøgne Øs sakeproduksjon. Som eneste bryggeri i Europa har man satt i gang produksjon av denne risbaserte drikken, et produkt det knapt fantes noe marked for i Norge det hele tatt før de satte i gang. Og kompromissløsheten vises ikke minst ved at de så langt har fokusert på upasteurisert sake – en nisje i en nisje.

Ris for sakebrygging

Den vakre gamle kraftstasjonen er allerede for liten, men det er etter det jeg forstår ikke tatt noen beslutning om hvor man skal ha tilhold i fremtiden. Det ser i alle fall ikke ut som om beliggenheten i Grimstad er til hinder for suksess.

Nøgne Ø nyter som andre bryggerier godt av den ølbølgen som nå har nådd Norge et par år etter våre naboland. De har også hatt en viss suksess med en kresent utvalgt liste av importerte øl som de har distribuert i Norge. Det er stadig flere konkurrenter på importmarkedet, og man ønsker i tiden fremover å ha mer fokus på egne øl, da det ligger store utfordringer i å få forsynt det norske markedet med nok.  Men ikke fortvil – de vil fortsette samarbeidet med de som virkelig er enere på verdensbasis, f eks Cantillion.

Det finnes muligheter for omvisning og smaking på Nøgne Ø, men det stilles nok visse krav til størrelsen på gruppen. Er du virkelig interessert, finnes det en vennegruppe, som blant annet har en Facebookprofil. Følger du med der, holder du deg informert, for eksempel om et arrangement til sommeren som skal markere tiårsjubileet.

I tillegg til informasjon på Nøgne Øs nettsider, på engelsk på grunn av norsk regelverk, vil jeg også anbefale Kjempetorskens bloggpost om Nøgne Ø.

After all these years, I finally got my act together and visited Nøgne Ø, the giant among the Norwegian craft breweries. Under Head Brewer Kjetil Jikiun they are finally enjoying domestic success, after being a household name for craft beer drinkers around the globe for a long time. I joined their annual Christmas beer tasting, and had a jolly good time. The key to the success is, of course, hard work, but also the unique international staff they have recruited, including the only sake brewer on this side of the Urals.

There is comprehensive information in English on their web site.

Read Full Post »

Da jeg planla å skrive om alle norske mikrobryggerier, mente jeg i utgangspunktet de som har lisens til å brygge og selge øl gjennom ulike kanaler. Det finnes jo en annen kategori bryggerier også, de som ikke har noe fast tilholdssted.

Mest kjent av disse er selvfølgelig Mikkeller, som med base i København brygger øl i mange land, inkludert Norge.

På engelsk kan de omtales mer formelt som contract breweries, men det klinger bedre med cockoo breweries eller gypsy breweries. Gjøkbryggerier kunne vel være et norsk ord å ta i bruk.

Gahr Smith-Gahrsen and Kim Odland er erfarne og prisvinnende hjemmebryggere med mange års erfaring. De har tatt spranget over i de profesjonelles rekker med Andrimne/Black Cat Brewing.

De har så langt brygget hos Lervig , og de første bryggene har hatt svært begrenset distribusjon, de er bare å få på Henrik Øl og Vinstove i Bergen.

Andre utsalgssteder er ikke utenkelige med tiden, sier Gahr i en e-post.

De skal også brygge hos Kinn, første brygg der blir en stout den 10. januar 2013.
Følg med på nettsidene deres for oppdatert informasjon.

Two veteran home brewers on the Norwegian West Coast have joined forces to create a gypsy brewery, Andrimne/Black Cat Brewing. There is comprehensive information on their beers on their web page, you can even buy a BYO kit to recreate one of their beers. So far they only have local distribution in Bergen. They have brewed so far brewed at Lervig, but will start brewing at  Kinn early next year.

Read Full Post »

Utsikt fra Harøya. Foto: Bernt Rostad

Summary in English at the bottom

Kjører du E6 nordover gjennom Trøndelag, endrer landskapet seg når du har passert Steinkjer. De åpne og brede bygdene på Innherred går over i et skogkledt landskap med mer spredt bebyggelse. Men snart åpner det seg igjen, og du har utsikt mot det langstrakte Snåsavatnet.

På en øy ute i Snåsavatnet brygges det øl. Dette tror jeg må være både det minste og det minst kommersielle bryggeriet i Norge. Mer særpreget øl kan man knapt tenke seg heller. Bryggingen og serveringen skjer på den lille øya Harøya, så du må parkere bilen og be om båtskyss over.

På Harøya var det en gang i tiden to husmannsplasser, men det er hundre år siden disse ble fraflyttet. Det er ikke mer enn ti år siden gårdbruker Arild Johansen Østvik og hans kone Hilde Østvik fik ideen om å ta i bruk øya igjen, både som beitemark og for andre aktiviteter. De overtok et gammelt tømmerhus fra Snåsa Museum, og har også satt i stand en gammel låve der det nå foregår servering.

Kort sesong

Åpningstidene er svært begrenset, i 2012-sesongen var det åpent bare i juli, onsdag – mandag 13.00-19.00. I tillegg til øl serveres det hjemmelaget mat, gjerne med melk og fløte fra gården og fisk fra innsjøen.

Bryggeriet har fått navnet Qdulla, oppkalt etter den mystiske sjøormen som holder til i Snåsavatnet.

Det brygges stort sett batcher på 200-300 liter, og ølet er bare i salg på stedet.

Alt øl de brygger er tilsatt blomster og urter, for eksempel ryllik, lerke, skogstorkenebb og legevendelrot.

Øl tilgjengelig sommeren 2012:

Kdulla er et hveteøl, med både sitrus- og bananpreg, men også med et fint avstemt krydderpreg.

Håggå er en fri tolking av en Pale Ale, med syv slag sommerblomster tilsatt, inkludert forglemmegei. Duft og smak av sommereng har den også, med noen overtoner av jordbær.

Sivert er en Amber Ale med kaffe. Mørk rubinrødt brygg med rik og innbydende kaffesmak.

Den utgaven av Huldra jeg smakte har en nydelig rødfarve, men i følge bryggeriet varierer denne fra brygg til brygg. Honning, granskudd, skogsbær og pors er tilsatt i denne, og alle bidrar til smaken. Sødmen er fint avstemt med bitterhet.

Gam-Erik er en mør brun porter. Duft av lakris. Litt røykmalt bidrar til et velkomponert øl, og her er det også tilsatt svisker. Søtt, men sødmen er godt balansert av bitter humle.

Det er lurt å ta kontakt med Hilde Østvik på tlf 48 99 52 84 om åpningstider, båtskyss etc. Det er nok i tidligste laget for 2013-sesongen i skrivende stund.

Skal jeg omtale alle norske mikrobryggerier, må jeg også skrive om noen jeg ikke har besøkt.  Jeg har ikke vært på Harøya, så her har jeg basert meg på informasjon fra gode venner som har besøkt Qdulla. Takk til Bernt også for lån av vakre fotografier. For mer informasjon, inkludert bilder, se denne bloggen (på engelsk). Men ølene har jeg på mystisk vis fått smake.

For ølturister ligger Qdulla ikke langt unna Inderøy Gårdsbryggeri og Ølve på Egge. Videre nordover blir nærmeste bryggeri i Terråk, der jeg håper kafeen Mon Amour er i gang med bryggingen før neste sesong for Qdulla.

Two hours North of Trondheim, on a small island in the lake Snåsavatnet, there is a farmhouse brewery. Qdulla is named after a sea monster reputedly residing in the lake. The lake is actually close to the main North-South road, meaning it is easy to find if you know where to look. Expect  4-5 beer, brewed in small batches with local flowers and herbs. In 2012, this place was only open in July, so you are advised to make arrangements by calling ahead. Local food is also served, and the beers are highly recommended.

For extensive information, including contact details and directions, read the Beer Trotter blog.

Beer glass

Håggå i glasset. Foto: Bernt Rostad

Read Full Post »

Bioforsk , the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, has taken an initiative to involve Norwegian micro breweries in a project focusing on the use of domestic ingredients. There will be a meeting next week, I hope to be able to report on the results.

Of course there are traditions going back for centuries, but these have to a large extent died out. Combining the remains of those with modern knowledge og all aspect of the brewing process should open up a a wide range of possibilities.

Bioforsk og flere norske mikrobryggerier med Nøgne Ø i spissen står bak et initiativ om å søke om midler til et forskningsprosjekt der man skal se på bruk av norske råvarer i øl. Det skal avholdes et møte på Sundbytunet i neste uke for å se om det er grunnlag for å gå videre med prosjektet og søke midler fra Norges forskningsråd.

Det er flere norske bryggerier som har tatt i bruk lokale ingredienser som bar, urter og granskudd. Det finnes dessuten levende tradisjoner for egen malting, selv om det er få som driver med det i dag.

Jeg håper det er nok interesse til å gå videre med prosjektet. Jeg tror nok ikke det vil bli så store volumer av dette, men det er likevel et spennende felt å utforske. Lokalt øl kan jo gjerne bety at det er andre ingredienser enn vann som er lokalt produserte.

Skurtresker

Til øl eller fôr?

Read Full Post »

Older Posts »