Feeds:
Posts
Comments

Archive for September 4th, 2012

Mur og glass

Er man så heldig å ha en godværskveld ledig i månedsskiftet juli/august, kan man for eksempel sette seg på et tog i retning Larvik. To timer fra Oslo gjennom et frodig landskap, ikke minst gyldne kornåkre. Bygg, hvete og havre som kunne blitt til godt øl, men som nok i virkeligheten ender som dyrefõr.

Nåvel. I det man går av toget blir det undestreket at dette er en by der tradisjonene har vært mer knyttet til vann enn øl. Ikke vann som under balsaflåter, men vann som i mineralvann. Farris.

Man krysser elven, registrerer at det pretensiøse spahotellet har fått plass mellom Meny og REMA 1000 før man går litt oppover i bakken langs elven og inn i det gamle industriområdet. Og her snakker vi ikke om 1960-talls plasthaller, men flotte murbygninger fra den gangen man temmet elvekraften. Like ved byens museum er det en åpen port, og på den andre siden av en velfrisert gressplen ligger dagens mål: Larvik Mikrobryggeri.

Dette er også en vakker teglstensbygning som har vært brukt som både smie og snekkerverksted. Innbydende bord utendørs i kveldssolen, en stort luftig rom utgjør puben innendørs, med vindu inn til naborommet der bryggingen foregår.

Dette er et av de nyeste bryggeriene i Norge. De første månedene serverte de fatøl fra Lillehammer, men siden forsommeren har de sine egen øl på kranene.

Det er to egne brygg som tilbys denne kvelden. Svenner Skum, som beskrives som en mørk Kölsch. Mørk betyr ikke svart, men mørkere gylden enn det du vil finne i Köln. Fruktig, typeriktig smak og aroma. Ikke for søt, men litt mer humle hadde ikke vært meg i mot. Et behagelig øl.

Det serveres også et Festivaløl, som av betjeningen beskrives som et øl som smaksmessig skal ligne en toppet bayer. Dette er en betegnelse som benyttes for en blanding av bayer og pils. Denne har smak av korn og malt, ganske fyldig. Den skal holde 4,7%, men den føles som om den er sterkere, kanskje som en tysk Märzen, som holder omtrent 6%. En bitterhet som grenser litt mot surhet, ikke like lettdrikkelig som den andre.

Utvalget preges ellers av øl fra Union og Mack, med noen engelske, tyske og belgiske importøl i tillegg. Ikke så mye spennede, men nok til at man absolutt kan ha en helaften her.

Det egne ølet faller i smak hos en del gjester, men det er enkelte som eksplisitt ber om å få en klar og ren pils, forteller de to vennlige damene bak baren. Det ufiltrerte apellerer ikke til alle. Det er problemer med lagringskapasitet, slik at man har så langt bare tilbudt to av sine egne øl av gangen.

Er det nok for et mikrobryggeri å tilby to forholdsvis lette øl på 4.7% til gjestene sine?

Jeg synes ikke det. Jeg eynes man som et minimum bør tilby tre øl.

  • En lys og lett – en pils eller kölsch. Denne kan varieres med hvetemalt, med litt ulike humletyper etc.
  • En velhumlet. I utgangspunktet en India Pale Ale. Man trenger i starte i den meste eksteme enden, det finnes mange varianter tilgjengelig på fat og flaske som man kan legge seg opp til.
  • En sterk. Sterk trenger ikke være 10%, men fra 6% og oppover bør man unne seg. Da kan man spille på mange nye og gamle øltyper, og kan skifte etter årstider og hva som slår an. En klassisk bokk, en juleøl med kanel og kandissukker, en barley wine skreddersydd for et ostefat, en imperial stout med fliser fra akevittfat.

I tillegg bør man sette sammen et spennede ølkart fra andre bryggerier for å supplere fatutvalget, gjerne med et gjestetårn. Sørg i det minste for å ha noen godbiter fra Haandbryggeriet, Ægir og Nøgne Ø – og disse har faktisk også det mest spennende importølet tilgjengelig i Norge.

Dette betyr ikke at jeg fraråder noen å besøke bryggeripuben i Larvik, har du din vei forbi er den vel verdt et besøk. Skal du til eller fra Torp med fly er den ikke langt unna. Flott beliggenhet, fine lokaler og bryggeutstyr på plass burde gi det best utgangspunkt for å utvikle dette til et flott ølsted. Da kan man legge opp til utflukter fra hovedstaden, spesielt i sommerhalvåret.

Larvik Mikrobryggeri is one of the newcomers on the Norwegian scene, a brewpub in a small town on the coast two hours by train or bus from Oslo. Actually, if you arrive on Ryanair, it is just a short detour. Charming old brick building, lovely outdoor seating for warm evenings.

Two beers on tap on my visit, a Kölsch and a semi-dark lager, both at 4.7% ABV. Decent and refreshing beers, but I hope they dare to go for a few more challenging brews as well.

Read Full Post »