Mainstream coverage of the Oslo brewpub scene

The Oslo beer scene was given four pages in one of the publications of the Aftenposten newspaper yesterday, with Crowbar prominently featured. It is also available online.

Read Full Post »

Berlin XXXIII – An evening meal in Zur Gerichtslaube

If you set up a scale of nostalgia for the DDR, I would not be far from the origo. But approximating zero is not equal to zero. The Nikolaiviertel in Berlin Mitte is something the regime should be credited for. This quarter was, as most of the city, reduced to rubble in 1945, and it took quite some time before they got around to restoring it.  The restoration did not just set up some big slabs of concrete, this was an attempt to recreate the oldest part of the medieval city for Berlin’s 750th anniversary in 1987.

What we find today is a charming collection of restored and replicated houses with lots of outside seating at the riverside cafes in sunny weather. During the winter, you find cozy old-fashioned restaurants and Kneipen, most of them more on the rustic than on the high dining side.

On a cold and dark evening in January, Zur Gerichtslaube offers a range of local and regional dishes. This restaurant is located in was used to be an old courthouse. I have a feeling that the present building is pretty new. Their web site informs us that all in all the Gerichtslaube was reconstructed three times and relocated twice, but it is rather vague about dates after 1482 or so.  But the illusion works well, you have the feeling of entering a place with roots going back to the middle ages here.

The food leans heavily towards the Sauerkrauft school of cuisine, but there are vegetarian options, too. With just a few days in town, I wanted to try something beyond sausages, and the Grosse Abendplatte, the large evening board seemed to be the thing. Meatballs, smoked venison, cured deer sausage, cheese, pickles … there was even a herb Schnapps included. Very pleasant, but the cheese selection was not particularly inspired.

The beer list is not particularly long, but there are two beers brewed especially for them. The Schöffenbier is an unfiltered pilsener or Helles, light bodied with some flowery hops, soft and pleasant to drink. There is also A Schwartzbier, which has the same problem that most of these dark lagers have in the region, it is all about caramel,

Polite and friendly service, mixed crowd. I have a feeling this is packed with tourists in the summer, so it is probably best to book a table. 

I certainly recommend a visit. You can have a snack and a beer if you’re not up to a big meal. Expensive? More so than the place off Alexanderplatz where you get a huge pig’s knuckle and a beer for 10 Euros. But then you get quite another experience.

Read Full Post »

Berlin XXXII – A chat with a brewer

Many European cities can boast of food markets filled with stalls of proud producers. I have not seen them all, but I tend to seek them out, in Florence and Gothenburg, in London and Barcelona.

Berlin can boast of a number of them, although some have obviously been destroyed by war, neglect or urban developement. The Eisenbahnhalle in Kreuzberg has long traditions, but it only in the recent few years that this has been revived, focusing on local produce and everything green. And one of the local producers is a brewer, Johannes Heidenpeter.

The market is only open on Fridays and Saturdays but, alas, I was only arriving on a Sunday. Well, there is always Facebook.

I asked if there was any way of trying their beers during mys visit, without being too optimistic. I got a message back from Johannes, saying that he would be brewing on Monday and would be happy to have a chat over a beer when he was finished. Would six o’ clock be convenient?

Of course.

The market hall was easy to find, and Johannes invited me down to the basement, where he was finishing his brewing for the day.

Johannes  started the brewery in September 2012. He has no formal brewing background, but has been a home brewer for quite some time. He brews 300 liter batches, which may be stretched to 450 liters by using the equipment to the maximum. Most of the beers are sold on tap from his tiny bar in a corner of the market hall, though some are hand bottled for people to take home. Business is expanding, meaning he gradually spends more time brewing and less on what he calls his pay job.

The beers fit in well with the general concept of the market – local food where the producers have direct contact with the consumers.

There is, obviously a challenge in offering inventive beers in a market where the day-to-day choice is between a Dunkel and a Helles. Johannes aims to have, as a standard, a pale ale that is not too extreme, but it is still a departure from the German norm. He is constantly adjusting the recipe, the version I got to taste had Cascade as the dominating hop. It had a fine spectrum of flowers and herbs and a splendid drinkability – just the type of session beer you should find in a place like this. I also tried a poster, soft and smooth, yet with lots more character than the bland big names.

The aim is to brew full-time, and there are plans for various events – a small beer festival is also in the making.

Heidenpeters is a brewery that stands out among the micro breweries of Berlin, daring to think outside the box. It will be interesting to follow in the years to come, I will certainly be back the next time I’m in town.

Get in touch if you plan to visit. There are a few hand bottled beers available, but they tend to sell out, so ask Johannes to set aside some for you.

If I have gotten some of this totally wrong, I apologize. Most of the conversation took place in German, and I must state my admiration for the brewer who opened his doors and carried on patiently while his guest struggled to get his message across with total disregard for grammar and polite use of the language.

Cooking up a new batch of Heidenpeters beer

Read Full Post »

Norske mikrobryggerier 13 – Trondhjem Mikrobryggeri

(English version at the end)

Selv om det har skjedd mye på ølfronten i Norge de siste ti årene, har det faktisk vært alternativet til de store litt lenger, i alle fall i Oslo og i Trondheim. I begge byene er det bryggeripuber som har holdt det gående i mange år. Da de ble etablert, var dette storveies, med tilgang til, riktignok ganske snille, engelske og amerikanske øltyper fra fat.

Trondhjem Mikrobryggeri ligger sentralt i byen, et stenkast fra Stiftsgården midt i Munkegaten. Derfra går du gjennom en av de smale veitene og finner en ganske typisk innredet bryggeripub med mursten, messing og bryggeutstyr.  Stedet ble åpnet i desember 1998, og tilbyr også mat i tillegg til sine egenproduserte øl. Her får man burgere, salat og småretter, men også mer solide middager, for eksempel bacalao, som jeg tror har stått på spisekartet siden de åpnet.

Ølkartet har vært ganske stabilt i alle år. Amber, porter, bitter, steamer, IPA og pils. I tillegg en sesongøl som har variert fra en fyldigere juleøl til et svært lett sommerøl. Jeg har i grunnen ikke hatt noe å si på ølkvaliteten når jeg har vært på besøk, men det har manglet litt gnist. Sist jeg var innom mente den hyggelige bartenderen at bryggeren var kommet på bedre tanker – etter et studiebesøk på Great American Beer Festival kom han hjem og mente at alle øltypene hadde vært brygget med for lite humle. Det betyr at de faste øltypene også oppleves som friskere enn før, og at man kan få smakt mer spennede øl, sist jeg var innom hadde de en utmerket rug-IPA.

Men ingen har lovet at alt skal være enkelt. En del av den rustikke stilen har i alle år vært en stor tavle som har gitt oversikt over ølsortene, hvilken styrke de har og hva det har kostet med glass i ulike størrelser fra en tyve centiliters smaksprøve opp til en toliters mugge for deling. Men så kom Trondheim kommune på besøk.

I følge adressa.no kom kontrollører fra Eierskapsenheten i Trondheim kommune på årets første skjenkekontroll 10. januar i år. Kontrollen omfatter 17 punkter, og alt var i sin skjønneste orden – bortsett fra krittavlene som henger over baren. Nytt av året er ordningen med prikkbelastning, som blir ilagt bevillingshavere dersom de skjenker i strid med loven. Og å fremheve øl fremfor vin og brennevin er altså i strid med loven.

Eierskapsenheten (litt av et navn!) tilbyr seg på sin side å hjelpe med å sette opp tavlene slik at de er korrekte i forhold til loven.

Oppsisjonen i bystyret stiller seg uforstående til denne håndhevelsen av loven. Petter Nome i Bryggeriforeningen finner det helt meningsløst.

Tavlen har fått en solid omgang med svampen.

Og Trondhjem Mikrobryggeri? Tja. De har vel fått flere spaltemillimeter nå på nyåret enn på de første 14 årene. Og markedsføringsverdien av det er vel langt større enn av den famøse tavlen. Og det er litt lettere å drive harselas med bokstavtro byråkrater i valgkampen.

En hustavle til besvær

One of the oldest brewpubs in Norway, Trondhjem Mikrobryggeri, can celebrate its 15 anniversary later this year. If you visit Trondheim, you’ll have to look it up on the map, even of it’s just a stone’s throw away from the main streets, tucked away at the end of a narrow alley. But even if the neighbours are old wooden houses, the brewpub is your usual brass, copper and brick ensemble.

The beers have been on the boring side, with the usual list of porter, amber, IPA, pilsener etc, but a recent visit to the Great American Beer Festival has made the brewer realize that he has been too greedy when it comes to hopping. So, even if you have visited them before, it is worth checking out the new and fresher versions on tap now. If you are lucky, there might also be special brews like the rye IPA I tried earlier this year.

As mentioned, the interior is fairly typical international brewpub, including a large blackboard showing the beers on offer, including the prices from 20 cl samplers to 2 liter mugs for sharing. This blackboard has been there since the opening,  but when the local alcohol licence authorities visited in January this year, they had objections. The blackboard showed the prices of beer and alcohol free alternatives without mentioning wine and stronger stuff. This means promoting beer, which is not allowed in Norway. As far as I know, the blackboard has now been wiped clean. But at least this has meant a lot of free publicity. And I have a strong feeling this case will be used fully in the months before our next general election.

But, blackboard or not, do not miss Trondhjem Mikrobryggeri if you are in town. They serve food, too. They do burgers, but go for the bacalao instead.

Read Full Post »

Norske mikrobryggerier 9 – Crowbar

(English summary at the end)

Det luktet fremdeles maling, og håndverkerne var ikke helt ute av lokalene da Crowbar, nok en bryggeripub i Oslo, hadde snikåpning en ukes tid før jul. Det gjenstår med andre ord en del arbeid, men det gjelder særlig andre etasje, der det blir matservering.

Hoveddelen av dette utestedet, inkludert bryggeri og lagringstanker, er på plass, og det var også de første tre egne bryggene. Brygger Dave Gardonio, som har erfaring blant annet fra Ægir, ønsker først og fremst å brygge balanserte og velsmakende øl, og ser det ikke som et mål i seg selv å være i den ekstreme enden av noen skala. Det brygges 500 liters batcher, men han er redd kapasisteten kan bli for knapp allerede fra begynnelsen.

Som sagt tre egne øl for salg:

Crow’s Scream Ale, en cream ale på 4.7% er velbalansert med en nøtteaktig smak og fin tørr ettersmak.

Santa Crows er en maltrik amber ale med finstemte kryddertoner, den holder også 4,7%

Den mest spennende av de tre premiereølene var Karasu, en meget behagelig stout som er tilsatt litt wasabi, som gir den litt ekstra spiss som kler den svært godt. Den er litt sterkere enn de to andre, og  var absolutt et øl å komme tilbake til.

Men man trenger ikke holde seg til det som er brygget på stedet, det er 20 kraner på plass med spennende øl, stort sett nordiske. Nøgne Ø, Evil Twin, Mikkeller, Huvila og Håndbryggeriet var på tavlen. I tillegg er det også et spennende flaskeutvalg.

Beliggenheten er glimrende, i Torggata 32, noen få minutters gange fra Schouskjelleren eller Mathallen. Offisiell åpning rett over nyttår.

Yet another brewpub in Oslo, Crowbar.  Official opening in January, but it opened for a sneek peek this week. Canadian brewer Dave Gardonio is recruited from Ægir, and wants to go for honest and well balanced beers. Three of their own beers on tap, with more to come – and a dozen selected Scandinavian beers on tap as well. Bright and airy, and there is a patio at the back for the summer months as well. Very conveniently situated for a pub crawl.

Read Full Post »

Norske mikrobryggerier 8 – Provianten

(English summary at the end)

Det må være en stor utfordring å drive produksjon og servering av mat og drikke på et sted med store svingninger etter sesong. Noen byer og småsteder langs kysten har et par korte sommermåneder med fullt kjør, for så å tilpasse seg et roligere liv med lokalbefolkning og nærmeste omland som de viktigste kundegruppene.

Det hjelper selvfølgelig hvis man en hovedvei forbi eller har en større by i nærheten.

Fra Kristiansand til Mandal er det gode bussforbindelser, men det var likevel mer hyggelig og behagelig å bli plukket opp av mine venner Erik og Yngvar, der sistnevnte til og med var sjåfør på ekskursjonen.

Provianten har en fantastisk beliggenhet i vannkanten, noe som sikkert er et godt bidrag til at stedet går bra. Det er faktisk inne på  årets gaselleliste for Vest-Agdet i Dagens Næringsliv, noe som tyder på at de har satset riktig.

Og riktig er i denne sammenheng ikke smalt. Dette er  bakeri, kaffebrenneri, delikatessebutikk, kafé, restaurant, iskremmakeri – og bryggeri. Da trenger man ikke jukse for å fylle lokalene med innbydende dufter. Spisekartet er fristende, med vekt på sjømat. Vi valgte hjemmelaget pasta, som smakte utmerket, selv om prisen kanskje var litt i overkant i lavsesong.

Fem øltyper på fat, da vi var der hadde man Weiss, Pils, Bayer, IPA og Stout.

Alle ølene var typeriktige og velsmakende, med 4-Korn-Stout som høydepunktet. Dette er uten tvil øltyper som er valgt ut fordi de selger, også utenom høysesongen. Skal jeg pirke på noe, kunne jeg vel forslå at de hadde én øltype som var litt utenfor boksen, som skilte seg ut og var litt mer dristig.

Provianten er altså vel verdt et besøk, om du har din vei forbi eller om du tar en utflukt fra Kristiansand.

Jeg tor vi får se flere slike mikrobryggerier som er integrert i et større restaurant- eller hotellkompleks. Da kan man levere øl til de andre serveringsstedene i gruppen, man kan skreddersy menyer med øl og mat, man kan tilby en totalopplevelse som er litt bredere. Andre eksempler er Sundbytunet, Schouskjelleren samt det bryggeriet som er under etablering i Haugesund.

Provianten is located in Mandal, half an hour by car or bus from Kristiansand. Expect five of their own brews on tap, on my visit a Weiss, a Pilsener, a Dunkel, an IPA and a Stout. Honest and good beers, if not very inventive. Good food, too. Expect this place to be crowded on a balmy summer evening, so you should probably book ahead. Note that their web site reflects Norwegian rules and regulations, not a hint that they produce and serve anything stronger than their home roast coffee.

Read Full Post »

Norske mikrobryggerier 7 – Lillehammer Bryggeri

Summary in English at the end

Av og til undres jeg over at Ringnes/Carlsberg klarer å skusle bort så mange chanser. De har de siste par tiårene avviklet tre bryggerier i Oslo – og det er ikke mange spor igjen. En flott gildehall øverst på Grünerløkka og en trikkelinje som har Frydenlund som destinasjon i tillegg til en del flotte musteinsbygninger som kunne vært hvilken som helst industri.

Hadde man beholdt lokaler på hvert sted, kunne man brukt disse for å profilere øl i en historisk sammenheng og fortalt en historie som er mer interessant enn perfekt teknisk produksjon på Gjelleråsen. Man kunne hatt puber med eget brygghus, slik Hansa har i sine gamle lokaler, eller i det minste det engelskmennene kaller Brewery Tap, et sted der man kunne prøvd ut testbatcher, lansert nye brygg og i det hele tatt profilert seg. Dette gjelder ikke bare i Oslo, men også de vakre bygningene som tilhørte E.C. Dahls bryggeri i Trondheim.

Dette ble en litt omstendig introduksjon til en presentasjon av Lillehammer Bryggeri. For her har vi et moderne mikrobryggeri som holder til nettopp i et tradisjonsrikt hus, dere det gamle bryggeriet av samme navn produserte øl frem til de ble kjøpt opp og nedlagt av det samme Ringneskonsernet i 1983.

For den som skal besøke dagens bryggeri anbefaler jeg en spasertur rundt kvartalet for å se på utsmykningen – her er det stenrelieffer som viser alle aspekter ved bryggingen.

Dagens bryggeri tar ikke opp mer enn en del av kjelleretasjen i det gamle kvartalet, og produksjonen er nok også en brøkdel av det som var. Til gjengjeld tilbyr de øl som er mer interessante enn det knippet av pils, bayer og eksport som ble brygget den gang da. 

Det er som regel fire typer øl på kranene, og av de faste er både Hammons Pils og Bues Stout blant de aller beste av sitt slag som brygges i Norge. Det er noe fantastisk ved de mikrobryggeriene som ved skånsom behandling av råvarene og  optimal oppbevaring får frem øl som smaker av solgyldne åkre og innbydende humle.

Dette er ikke bare et bryggeri og en pub, men også en kulturarena. Det tilbys kortreist mat, arrangementer knyttet til lokalhistorie og industrihistorie, visekvelder, jazz og allsang.

Det er ca. 330 entusiaster som eier bryggeriet, frontet av 4-5 lokale entusiaster.

Bryggeriet har tre dugnadsteam – brygging, flasketapping og drift av restaurant/pub. I tillegg er det fem deltidsansatte fordelt på kjøkken og bar.

Man har kapasitet til å brygge 50.000 liter pr. år, i 2012 regner de med å brygge ca 25.000 liter.

Det er gjennomført vellykket prøvetapping på flasker, og  nå gjenstår  ferdigstilling av tappelokaler. Disse håper man vil være klare før årsskiftet. Ambisjoner videre er å komme i gang med flasketapping på regulær basis samt å videreutvikle konsepter rundt restaurant og pub.

Har du ærend i Lillehammer, bør du ta turen innom. Har du veien forbi, er det et utmerket stopp. Merk at det ikke er åpent hver kveld.

Founded in 2006 in the same building as the old Lillehammer Bryggeri, this brewpub usually has four of their own beers on tap. Highly recommended, conveniently placed about  midway between Oslo and Trondheim by road or rail. Run by a group of local enthusiasts. They hope to start bottling soon, meaning you can take some beer along as well. Check opening hours if you plan a visit.

 Don’t miss the local arts museum or the open air Maihaugen museum of buildings and handicraft if you make a stop over in Lillehammer.

Read Full Post »

A question of language

As you’ve noticed, I am writing a series of blog posts on Norwegian micro breweries  – in Norwegian. I put a few paragraphs in English at the end.

For my foreign readers – is that OK, or would you prefer separate posts in English?

Answers below or on a beer mat, please.

Read Full Post »

Norske mikrobryggerier 2 – Larvik Mikrobryggeri

Er man så heldig å ha en godværskveld ledig i månedsskiftet juli/august, kan man for eksempel sette seg på et tog i retning Larvik. To timer fra Oslo gjennom et frodig landskap, ikke minst gyldne kornåkre. Bygg, hvete og havre som kunne blitt til godt øl, men som nok i virkeligheten ender som dyrefõr.

Nåvel. I det man går av toget blir det undestreket at dette er en by der tradisjonene har vært mer knyttet til vann enn øl. Ikke vann som under balsaflåter, men vann som i mineralvann. Farris.

Man krysser elven, registrerer at det pretensiøse spahotellet har fått plass mellom Meny og REMA 1000 før man går litt oppover i bakken langs elven og inn i det gamle industriområdet. Og her snakker vi ikke om 1960-talls plasthaller, men flotte murbygninger fra den gangen man temmet elvekraften. Like ved byens museum er det en åpen port, og på den andre siden av en velfrisert gressplen ligger dagens mål: Larvik Mikrobryggeri.

Dette er også en vakker teglstensbygning som har vært brukt som både smie og snekkerverksted. Innbydende bord utendørs i kveldssolen, en stort luftig rom utgjør puben innendørs, med vindu inn til naborommet der bryggingen foregår.

Dette er et av de nyeste bryggeriene i Norge. De første månedene serverte de fatøl fra Lillehammer, men siden forsommeren har de sine egen øl på kranene.

Det er to egne brygg som tilbys denne kvelden. Svenner Skum, som beskrives som en mørk Kölsch. Mørk betyr ikke svart, men mørkere gylden enn det du vil finne i Köln. Fruktig, typeriktig smak og aroma. Ikke for søt, men litt mer humle hadde ikke vært meg i mot. Et behagelig øl.

Det serveres også et Festivaløl, som av betjeningen beskrives som et øl som smaksmessig skal ligne en toppet bayer. Dette er en betegnelse som benyttes for en blanding av bayer og pils. Denne har smak av korn og malt, ganske fyldig. Den skal holde 4,7%, men den føles som om den er sterkere, kanskje som en tysk Märzen, som holder omtrent 6%. En bitterhet som grenser litt mot surhet, ikke like lettdrikkelig som den andre.

Utvalget preges ellers av øl fra Union og Mack, med noen engelske, tyske og belgiske importøl i tillegg. Ikke så mye spennede, men nok til at man absolutt kan ha en helaften her.

Det egne ølet faller i smak hos en del gjester, men det er enkelte som eksplisitt ber om å få en klar og ren pils, forteller de to vennlige damene bak baren. Det ufiltrerte apellerer ikke til alle. Det er problemer med lagringskapasitet, slik at man har så langt bare tilbudt to av sine egne øl av gangen.

Er det nok for et mikrobryggeri å tilby to forholdsvis lette øl på 4.7% til gjestene sine?

Jeg synes ikke det. Jeg eynes man som et minimum bør tilby tre øl.

• En lys og lett – en pils eller kölsch. Denne kan varieres med hvetemalt, med litt ulike humletyper etc.
• En velhumlet. I utgangspunktet en India Pale Ale. Man trenger i starte i den meste eksteme enden, det finnes mange varianter tilgjengelig på fat og flaske som man kan legge seg opp til.
• En sterk. Sterk trenger ikke være 10%, men fra 6% og oppover bør man unne seg. Da kan man spille på mange nye og gamle øltyper, og kan skifte etter årstider og hva som slår an. En klassisk bokk, en juleøl med kanel og kandissukker, en barley wine skreddersydd for et ostefat, en imperial stout med fliser fra akevittfat.

I tillegg bør man sette sammen et spennede ølkart fra andre bryggerier for å supplere fatutvalget, gjerne med et gjestetårn. Sørg i det minste for å ha noen godbiter fra Haandbryggeriet, Ægir og Nøgne Ø – og disse har faktisk også det mest spennende importølet tilgjengelig i Norge.

Dette betyr ikke at jeg fraråder noen å besøke bryggeripuben i Larvik, har du din vei forbi er den vel verdt et besøk. Skal du til eller fra Torp med fly er den ikke langt unna. Flott beliggenhet, fine lokaler og bryggeutstyr på plass burde gi det best utgangspunkt for å utvikle dette til et flott ølsted. Da kan man legge opp til utflukter fra hovedstaden, spesielt i sommerhalvåret.

Larvik Mikrobryggeri is one of the newcomers on the Norwegian scene, a brewpub in a small town on the coast two hours by train or bus from Oslo. Actually, if you arrive on Ryanair, it is just a short detour. Charming old brick building, lovely outdoor seating for warm evenings.

Two beers on tap on my visit, a Kölsch and a semi-dark lager, both at 4.7% ABV. Decent and refreshing beers, but I hope they dare to go for a few more challenging brews as well.

Read Full Post »

Going local

If you look at the global picture, the trend is clear. Beer consumption is going downhill, if you look at the traditional markets (meaning everywhere but China). The global players are doing their best to gain market shares, sometimes with alliances about as cozy as the Molotov-Ribbentrop pact.

But, frankly, it does not matter. (Well, if you are in China, it probably does).

Because we are getting spoilt for choice. The next wave of the beer revolution is sweeping across Europe.

I torment myself by joining the mailing lists of a selected number of beer retailers, bars and breweries. One of them is the Arendsnest in Amsterdam.

They are having a tasting tonight. This café has long been a promoter of Dutch beers, taking pride in serving craft beers from every corner of the country. But tonight they are staying local, offering beers from seven Amsterdam breweries:

• Brouwerij de Prael
• Brouwerij ‘t IJ
• Brouwerij de 7 deugden
• Brouwerij de Bekeerde Suster
• Brouwerij de Snaterende Arend
• Brouwerij Zeeburg
• Brouwerij Butcher’s Tears

By this time next year, we’ll be able to hold a similar tasting here in Oslo, with between six and eight breweries in business. Most of them will be exclusively brewpubs, some will possibly bottle some.

There are other European capitals with impressive lists of brewpubs and micros:

• London must have a few dozen breweries now, up from two or three when Young’s closed down.just a few years ago.
• Berlin has a fair number, as documented here on this blog.
• Vienna often escapes the radar for beer tourism, but had a fine selection of brewpubs.

Read Full Post »