Feeds:
Posts
Comments

Archive for the ‘brewing’ Category

 

 P1030492

(English summary at the end)

Alle mikrobryggerier er ikke velsignet med en flott beliggenhet, selv om det ikke nødvendigvis har betydning for kvaliteten på ølet. Det brygges mye godt øl i anonyme industriområder der det er lite aktuelt å innrede et lokale for skjenking av brygget.

Samtidig er det en utfordring å skille seg ut. Det er mange som brygger de samme øltypene, og selv om original design på etiketten og lokal oppslutning kan bidra til salget, er det jo flott om man har en historie å fortelle og kan knytte øl til historie, tradisjoner og lokal mat.

Klostergården Håndbryggeri fyller alle kriterier for hvordan disse faktorene bidrar til å skape unike produkter.

Beliggenheten er øya Tautra, som har broforbindelse med Frosta, Trøndelags kjøkkenhage. På eiendommen er det til og med en klosterruin som viser forhistorien for dette kulturlandskapet. Ved siden av gårdsdrift konserverer man frukt, bær og grønnsaker. Det tilbys overnatting, og det er servering av mat og drikke både innendørs og utendørs.

 Brygger Jørn Andersen kan by på en rekke ølsorter i butikkstyrke som man kan kjøpe med hjem. Wit, porter, pale ale, bitter og blond. Flotte øl, som kan måle seg med det beste av øl med denne styrkegraden.

Norsk alkohollovgivning gjør det ikke mulig å kjøpe med de mest spennede ølene – så de må man smake på stedet. En imperial stout hadde en flott lakriskarakter. En Dobbel IPA var velbalansert og forførende lettdrikkelig.

Men det som var verdt turen alene var en flaske Sorn, hentet opp fra kjelleren slik at den ikke skulle være kjøleskapskald. Jeg har ventet lenge på at noen skulle gjøre øl brygget på stjørdalsmalt mer tilgjengelig, og her er det endelig et slikt eksempel. 25% av malten i dette brygget er altså røykmalt fra Stjørdal. Det er klart at det setter sitt preg på ølet, men samtidig er det balansert. Røyk, sot og sødme gir en spesiell smaksprofil – håper at tilgangen på malt gir mulighet for å brygge dette i kvanta store nok til å tilby dette både til polutsalg og serveringssteder i regionen. Sorn er brygget i samarbeid med Inderøy Gårdsbryggeri. 

Den største utfordringen i dag er å få brygget nok øl til å få dekket etterspørselen. Nytt utstyr gjør at man kommer opp i batcher på 1000 liter mot dagens 350. Og for den tålmodige kan det opplyses at man også er i gang med eget brenneri, som planlegger lansering av whisky om tre år. Og innkjøp av eikefat gjør også at vi kan glede oss til fatlagrete øl i tiden fremover.

Jeg spiste ikke middag på stedet, men den nylagde fiskballen som raust ble servert som en smakebit fra kjøkkenet gjør at det absolutt står på programmet neste gang.

 P1030497

 

At the most scenic spot you can imagine, in the middel of the Trondheim fjord, with green meadows and monastery ruins, you find Klostergården Håndbryggeri. Besides farming and brewing, there is also a café, a shop with local food, including beer, and some rooms for rent.

Brewer Jørn Andersen offers a broad range of beers. The ones below 4.7 % ABV are available in the shop, the stronger beers have to be consumed on the premises.

This region has a long tradition of farmers brewing their own beers, malting barley grown on their own farm, smoking the malt to give a unique flavour. Klostergården brews their won version of this, adding 25% of this smoked malt in the Sorn beer. The result is, of course, a compromise – you do not get an over the top smoked beer, but a balanced, quite sweet brew with lots of character with plenty of smoke and soot both in aroma and palate.

Klostergården is approximately a one hour drive from the main North-South road between Trondheim and Northern Norway. It is well worth the time, and the accommodation is reasonably priced if you want to indulge in the stronger beers. Expanded capacity will hopefully give at least a regional distribution for the beers. And if you want something truly exotic, their first batch of whisky is maturing in oak barrels, due to be released in April 2016.

P1030496

Read Full Post »

Det er nå spennende bryggeplaner i så godt som alle fylker i Norge, og mange har tatt steget over i regulær produksjon. Det mest spennende fylket er vel det som mange hadde trodd var en bakevje i forhold til alkoholholding drikke, nemlig Sogn og Fjordane. Fra før har to av de fem veletablerte mikrobryggeriene med nasjonal distribusjon tilhold der, og så kommer Balder Brygg som et interessant tilskudd. Øystein Meland er en av ildsjelene bak, og han kan fortelle om lange hjemmebryggertradisjoner i Sogn, som gir godt grunnlag for å etablere et bryggeri.

Balder Brygg holder til i den vakre Leikanger ved Sognefjorden. De er, som de fleste bryggeriene her til lands, dratt i gang på dugnad av entusiaster. I dag har bryggeriet to ansatte på heltid, men regner med å øke dette når de i august har etablert anlegg for flasketapping og kan øke distribusjonen. Så langt har ølet blitt solgt i nærområdet og utvalgte steder ellers på Vestlandet, men man satser nå på å nå bredere ut. Det har også vært forespørsler fra Sverige om levering av fatøl.

Balder Brygg har valgt en nisje som skiller dem fra Kinn og Ægir. De brygger først og fremst lagerøl. Smakfulle lagerøl med ulik alkoholstyrke. Ærlig håndverkspreget øl med fin maltkarakter. Vel verdt å prøve, om det er Sognapils, Sognalager eller Vårøl. En porter har de også funnet plass til i sortimentet.

The new breweries in Norway are not confined to the bigger cities and towns, but are spread across the county. The region Sogn og Fjordane, famous for, you guessed it, its fjords, can already boast of being home to two of the big five among the Norwegian micro breweries, Ægir and Kinn. They also have an interesting newcomer, Balder Brygg, located among the orchards of Leikanger.

So far their beers have only been available on the west coast, but they go for national distribution.when they install a bottling line during the summer.

They focus of lager beers with a range of alcohol strength and character. But we are talking premium lagers here, with a rich malty character well balanced by hops.  They have a very decent porter in their range as well.

Read Full Post »

The Oslo beer scene was given four pages in one of the publications of the Aftenposten newspaper yesterday, with Crowbar prominently featured. It is also available online.

Read Full Post »

Many European cities can boast of food markets filled with stalls of proud producers. I have not seen them all, but I tend to seek them out, in Florence and Gothenburg, in London and Barcelona.

Berlin can boast of a number of them, although some have obviously been destroyed by war, neglect or urban developement. The Eisenbahnhalle in Kreuzberg has long traditions, but it only in the recent few years that this has been revived, focusing on local produce and everything green. And one of the local producers is a brewer, Johannes Heidenpeter.

Markthalle signThe market is only open on Fridays and Saturdays but, alas, I was only arriving on a Sunday. Well, there is always Facebook.

I asked if there was any way of trying their beers during mys visit, without being too optimistic. I got a message back from Johannes, saying that he would be brewing on Monday and would be happy to have a chat over a beer when he was finished. Would six o’ clock be convenient?

Of course.

The market hall was easy to find, and Johannes invited me down to the basement, where he was finishing his brewing for the day.

Johannes  started the brewery in September 2012. He has no formal brewing background, but has been a home brewer for quite some time. He brews 300 liter batches, which may be stretched to 450 liters by using the equipment to the maximum. Most of the beers are sold on tap from his tiny bar in a corner of the market hall, though some are hand bottled for people to take home. Business is expanding, meaning he gradually spends more time brewing and less on what he calls his pay job.

The beers fit in well with the general concept of the market – local food where the producers have direct contact with the consumers.

There is, obviously a challenge in offering inventive beers in a market where the day-to-day choice is between a Dunkel and a Helles. Johannes aims to have, as a standard, a pale ale that is not too extreme, but it is still a departure from the German norm. He is constantly adjusting the recipe, the version I got to taste had Cascade as the dominating hop. It had a fine spectrum of flowers and herbs and a splendid drinkability – just the type of session beer you should find in a place like this. I also tried a poster, soft and smooth, yet with lots more character than the bland big names.

The aim is to brew full-time, and there are plans for various events – a small beer festival is also in the making.

Heidenpeters is a brewery that stands out among the micro breweries of Berlin, daring to think outside the box. It will be interesting to follow in the years to come, I will certainly be back the next time I’m in town.

Get in touch if you plan to visit. There are a few hand bottled beers available, but they tend to sell out, so ask Johannes to set aside some for you.

If I have gotten some of this totally wrong, I apologize. Most of the conversation took place in German, and I must state my admiration for the brewer who opened his doors and carried on patiently while his guest struggled to get his message across with total disregard for grammar and polite use of the language.

Cooking up a new batch of Heidenpeters beer

Read Full Post »

  • Nøgne Ø is cutting back on the import side of their business, which means there are new distributors for breweries like Mikkeller.
  • Schouskjelleren brewer John Hudson is moving on after two years, an Italian brewer will take his place.
  • John will be brewing at Nydalen Bryggeri og Spiseri also in Oslo, an offshot from Amundsen Bryggeri og Spiseri. A brewpub, but they will also brew keg beers and plan to bottle beers as well. They aim to open in May.
  • Lots of new beers at Crowbar in Oslo, there seems to be a new of their own brews on every week. Right now there is an interesting series of experimental IPAs.
  • ABC brewing, the gypsy brewery from the west coast of Norway, now has more of a national distribution. Their first beers are on tap at Schouskjelleren now.
  • Interesting to see that most new bars and restaurants in Oslo now boast of their broad range of beers.

P1020915

Read Full Post »

(English version at the end)

Selv om det har skjedd mye på ølfronten i Norge de siste ti årene, har det faktisk vært alternativet til de store litt lenger, i alle fall i Oslo og i Trondheim. I begge byene er det bryggeripuber som har holdt det gående i mange år. Da de ble etablert, var dette storveies, med tilgang til, riktignok ganske snille, engelske og amerikanske øltyper fra fat.

Trondhjem Mikrobryggeri ligger sentralt i byen, et stenkast fra Stiftsgården midt i Munkegaten. Derfra går du gjennom en av de smale veitene og finner en ganske typisk innredet bryggeripub med mursten, messing og bryggeutstyr.  Stedet ble åpnet i desember 1998, og tilbyr også mat i tillegg til sine egenproduserte øl. Her får man burgere, salat og småretter, men også mer solide middager, for eksempel bacalao, som jeg tror har stått på spisekartet siden de åpnet.

Ølkartet har vært ganske stabilt i alle år. Amber, porter, bitter, steamer, IPA og pils. I tillegg en sesongøl som har variert fra en fyldigere juleøl til et svært lett sommerøl. Jeg har i grunnen ikke hatt noe å si på ølkvaliteten når jeg har vært på besøk, men det har manglet litt gnist. Sist jeg var innom mente den hyggelige bartenderen at bryggeren var kommet på bedre tanker – etter et studiebesøk på Great American Beer Festival kom han hjem og mente at alle øltypene hadde vært brygget med for lite humle. Det betyr at de faste øltypene også oppleves som friskere enn før, og at man kan få smakt mer spennede øl, sist jeg var innom hadde de en utmerket rug-IPA.

Men ingen har lovet at alt skal være enkelt. En del av den rustikke stilen har i alle år vært en stor tavle som har gitt oversikt over ølsortene, hvilken styrke de har og hva det har kostet med glass i ulike størrelser fra en tyve centiliters smaksprøve opp til en toliters mugge for deling. Men så kom Trondheim kommune på besøk.

I følge adressa.no kom kontrollører fra Eierskapsenheten i Trondheim kommune på årets første skjenkekontroll 10. januar i år. Kontrollen omfatter 17 punkter, og alt var i sin skjønneste orden – bortsett fra krittavlene som henger over baren. Nytt av året er ordningen med prikkbelastning, som blir ilagt bevillingshavere dersom de skjenker i strid med loven. Og å fremheve øl fremfor vin og brennevin er altså i strid med loven.

Eierskapsenheten (litt av et navn!) tilbyr seg på sin side å hjelpe med å sette opp tavlene slik at de er korrekte i forhold til loven.

Oppsisjonen i bystyret stiller seg uforstående til denne håndhevelsen av loven. Petter Nome i Bryggeriforeningen finner det helt meningsløst.

Tavlen har fått en solid omgang med svampen.

Og Trondhjem Mikrobryggeri? Tja. De har vel fått flere spaltemillimeter nå på nyåret enn på de første 14 årene. Og markedsføringsverdien av det er vel langt større enn av den famøse tavlen. Og det er litt lettere å drive harselas med bokstavtro byråkrater i valgkampen.

The offending blackboard

En hustavle til besvær

One of the oldest brewpubs in Norway, Trondhjem Mikrobryggeri, can celebrate its 15 anniversary later this year. If you visit Trondheim, you’ll have to look it up on the map, even of it’s just a stone’s throw away from the main streets, tucked away at the end of a narrow alley. But even if the neighbours are old wooden houses, the brewpub is your usual brass, copper and brick ensemble.

The beers have been on the boring side, with the usual list of porter, amber, IPA, pilsener etc, but a recent visit to the Great American Beer Festival has made the brewer realize that he has been too greedy when it comes to hopping. So, even if you have visited them before, it is worth checking out the new and fresher versions on tap now. If you are lucky, there might also be special brews like the rye IPA I tried earlier this year.

As mentioned, the interior is fairly typical international brewpub, including a large blackboard showing the beers on offer, including the prices from 20 cl samplers to 2 liter mugs for sharing. This blackboard has been there since the opening,  but when the local alcohol licence authorities visited in January this year, they had objections. The blackboard showed the prices of beer and alcohol free alternatives without mentioning wine and stronger stuff. This means promoting beer, which is not allowed in Norway. As far as I know, the blackboard has now been wiped clean. But at least this has meant a lot of free publicity. And I have a strong feeling this case will be used fully in the months before our next general election.

But, blackboard or not, do not miss Trondhjem Mikrobryggeri if you are in town. They serve food, too. They do burgers, but go for the bacalao instead.

Trondhjemsamples

Read Full Post »

English summary at the bottom

Hemsedal er både en destinasjon i seg selv og et greit sted å stoppe mellom Østlandet og Vestlandet. Temperaturen var godt nede på minus 20-tallet da vi kom på besøk. Ikke for å stå på ski, ikke for å ta en pause på vei til Bergen, men for å besøke en attraksjon som nok er unnslippet radaren for de fleste – Elgen Mikrobryggeri.

Bryggeriet er plassert bak en glassvegg i det som før var after ski-avdelingen, men nå er a la carte-restauranten i Skogstad Hotell. Dette er et overnattingssted med solide tradisjoner, etablert i 1905.

Bryggeriet stammer ikke fra 1905 i følge Lars, som tok imot oss i resepsjonen. De har brygget øl til gjestene sine siden 2008, og det skjer i svært beskjeden skala. Hver batch er på 400-450 liter, og det brygges tre ganger i året.

Det brygges bare en øltype, GOPA, som er et friskt hveteøl. Vi ble møtt med beklagelser om at ølet nok var i ferskeste laget, men det var ingen grunn til å være flau over dette brygget. Et hint av banan, frisk sitrus. Litt behagelig smak av gjær, men det bør det jo være i en skikkelig Weissbier. Den passet også godt til fatet med utsøkte lokale tapas, der spesielt kjøttbollene med kraftig viltsmak var fremragende.

Det er litt sløseri å ha et anlegg stående og brygge bare et par ganger i året. Det hadde vært fint å supplere med en øl eller to til. En IPA og en Brown Ale, kanskje? Jeg foreslår at bryggeren tar en ukes tid og hospiterer hos Haandbryggeriet i Drammen. Det kan nok inspirere til å gå videre med prosjektet.

Det er vel å ta i litt å anbefale at man drar til Hemsedal ens ærend for å smake på ølet. Men skal man feriere i området eller kjører igjennom, er det vel verdt å stikke innom for å ta et glass.

One of the smallest breweries in Norway is located in a hotel in the ski resort of Hemsedal.

Elgen (The Moose) Mikrobryggeri has an annual output of three beacthes, each 400- 450  liters. The beer is a Weissbier, true to type with a nice citrus flavour.

Read Full Post »

English summary at the end.

Det er en utfordring å finne alle nye bryggerier – men det skyldes først og fremst at det er mindre om og men knyttet til å etablere seg nå enn før. Skal man brygge i liten skala og bare skjenke direkte til stedets gjester er det tilstrekkelig med en kommunal tillatelse. Og de fleste kommuner er positive til dette, særlig når det er snakk om bedrifter der ølet bare er én brikke i et større konsept som omfatter kortreist mat, overnatting, turisme og naturopplevelser.

Og det vil jeg tro gjelder det bryggeriet jeg presenterer denne uken, et av dem jeg gjerne vil besøke, men som krever litt langsiktig planlegging, Tinja bryggeri.

Tinja Fjellgård ligger 23 km fra Narvik , 61 km fra Harstad/Narvik Lufthavn Evenes og 96 km fra Harstad. Det går rutebusser og flybusser 5 km unna, og det lar seg gjøre å bestille henting også.

Bryggemester Shea-Arne Engevik forteller meg følgende i en e-post:

Vi er fortsatt i planleggingsfasen, men planlegger å brygge med et 200 l system når den tiden kommer. Tinja restaurant er en gourmetrestaurant litt utenfor Narvik. Per nå brygger vi 50 l batcher på en speidel og dette får vi selge til våre kunder. Responsen har vært positiv og vi gleder oss å ta steget opp. Vi har ikke bestemt oss på noen faste øltyper enda, men til nå har vi brygget og servert pale ale, blonde, porter, stout, chiliøl og en winter warmer.

Du er velkommen opp til oss for en fantastisk kveld med flott mat og drikke, omringet av rå nordnorsk natur.

Gode nettsider, der det er gode veibeskrivelser og mange tips til hva man kan foreta seg i området.

Tinja Fjellgård is situated 25 minutes drive from Narvik in the direction of the Swedish border.

Don’t know Narvik? You should have stayed awake in history class. 

They offer hiking, skiing, hunting, mountain climbing and fishing as well as gourmet food, accommodation – and a micro brewery.  So far they have brewed 50 liter batches, but hope to expand to 200 liters soon.  The list of brews so far: pale ale, blonde, porter, stout, chili beer and a winter warmer.

If you are driving the length of Norway towards the North Cape, this is obviously a pit stop for beer enhusiasts.

They only have a licence from the local aouthority, meaning their beer is not available for takeaway. You’d better stay the night, then.

Read Full Post »

756 new Danish beers in 2012 is an all time high. But 220 new Norwegian beers ain’t half bad, either. Lots of them only on sale locally, so there are strong incentives for Norwegian beer tourism.

And this is just the start. There are a number of new breweries starting up over the coming months. My prediction is that we will see one hundred Norwegian breweries before the wave peaks.

Read Full Post »

I don’t cover the European beer scene as comprehensively as I used to. There are several reasons for this – I don’t travel as much as before, there are others out there with local knowledge which does the job nowadays, and I don’t have the time to keep up with it all.

On the other hand, much of the best brews of the world are now available at my doorstep (Well, here in Oslo). The new wave of brewpubs are not afraid of letting the competition in, meaning we get access to Swedish, Danish, British and Italian beers along with their own offerings.

One of the relatively new stars on the European beer map is the Italian Revelation Cat. I first encountered them at the Copenhagen Beer Festival a few years ago, and their beers are now often available at Schouskjelleren in Oslo. They specialize in lambics, brewed in Belgium, barrel aged, blended and bottled in Rome. Lambics is perhaps using a term that is a bit too narrow, we are talking barrel aging a wide spectrum of beers, using barrels previously storing wines and spirits from around the globe.

Revelation Cat has so far been a contract/phantom brewery, meaning they don’t own their own plant, apart from a small pilot brewery in Italy. Their beers have been brewed in the Netherlands, Belgium and the UK.

They have recently bought brewing equipment in England, and they are currently launching a range of hoppy beers more inspired by American and British styles. When I was asked by owner Alex Liberati if I would be interested in sampling some of the beers from the new range, I did not hesitate.

To make  a long story short, a box of beers has been spending Christmas in the warehouse of FedEx, but yesterday it was delivered to my office. The box was not that big, but it was crammed full of beers. No possibilities of opening them this week – but I’ll tell you when I do.

The customs fees did not ruin me, either.

P1030031

Read Full Post »

Older Posts »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 560 other followers