Feeds:
Posts
Comments

Archive for October, 2012

Summary in English at the end

Så var det Nøgne Ø, da. Det kompromissløse bryggeriet, kaller de seg. En pionér blant de norske mikrobryggeriene, selv om de bare har vært i aktivitet i ti år.

Det hele er veldokumentert, og historien sin forteller de selv på sine nettsider. Ikke bare har man klart å få til bred distribusjon, godt salg og terningkast seks i Norge, det er også et internasjonalt fenomen, med samarbeid med de fremste håndverksbryggeriene i verden og med bred distribusjon både i Europa og i USA.

Selv om jeg har hatt god kontakt med de kompromissløse i alle år, har jeg faktisk ikke besøkt Nøgne Ø før i forrige uke. Et heldig sammentreff gjorde at jeg befant meg på Sørlandet samme dag som den årlige juleølfesten på bryggeriet, så da benyttet jeg selfølgelig anledningen.

Det var utrolig hvor mange sitteplasser man hadde klart å rigge til mellom bryggekar og gjæringstanker i den gamle kraftstasjonen. Tore og Kjetil kunne fortelle om et nytt år med gode resultater,og om det møysommelige arbeidet med å jobbe med nyanser og små endringer for å gjøre de 20 øltypene stadig bedre. og årets tre typer juleøl ble servert med nøtter, pepperkaker og juletallerken til.

Det var selvfølgelig ikke noe feil på juleølene i år heller, og i baren var det Sunturnbrew på fat etterpå, min favoritt blant alle de typene de brygger.

Hva er så hemmeligheten bak suksessen? Hardt arbeid, selvfølgelig. Men de har også lyktes i å sette sammen en internasjonal gjeng med entusiaster som ikke går for det tradisjonelle og trygge, men som hele tiden sprenger grenser.

Det var spesielt interessant å få en prat med Brock Bennet , en kanadier som har ansvaret for Nøgne Øs sakeproduksjon. Som eneste bryggeri i Europa har man satt i gang produksjon av denne risbaserte drikken, et produkt det knapt fantes noe marked for i Norge det hele tatt før de satte i gang. Og kompromissløsheten vises ikke minst ved at de så langt har fokusert på upasteurisert sake – en nisje i en nisje.

Ris for sakebrygging

Den vakre gamle kraftstasjonen er allerede for liten, men det er etter det jeg forstår ikke tatt noen beslutning om hvor man skal ha tilhold i fremtiden. Det ser i alle fall ikke ut som om beliggenheten i Grimstad er til hinder for suksess.

Nøgne Ø nyter som andre bryggerier godt av den ølbølgen som nå har nådd Norge et par år etter våre naboland. De har også hatt en viss suksess med en kresent utvalgt liste av importerte øl som de har distribuert i Norge. Det er stadig flere konkurrenter på importmarkedet, og man ønsker i tiden fremover å ha mer fokus på egne øl, da det ligger store utfordringer i å få forsynt det norske markedet med nok.  Men ikke fortvil - de vil fortsette samarbeidet med de som virkelig er enere på verdensbasis, f eks Cantillion.

Det finnes muligheter for omvisning og smaking på Nøgne Ø, men det stilles nok visse krav til størrelsen på gruppen. Er du virkelig interessert, finnes det en vennegruppe, som blant annet har en Facebookprofil. Følger du med der, holder du deg informert, for eksempel om et arrangement til sommeren som skal markere tiårsjubileet.

I tillegg til informasjon på Nøgne Øs nettsider, på engelsk på grunn av norsk regelverk, vil jeg også anbefale Kjempetorskens bloggpost om Nøgne Ø.

After all these years, I finally got my act together and visited Nøgne Ø, the giant among the Norwegian craft breweries. Under Head Brewer Kjetil Jikiun they are finally enjoying domestic success, after being a household name for craft beer drinkers around the globe for a long time. I joined their annual Christmas beer tasting, and had a jolly good time. The key to the success is, of course, hard work, but also the unique international staff they have recruited, including the only sake brewer on this side of the Urals.

There is comprehensive information in English on their web site.

Read Full Post »

Brewing in South Tyrol

I’ve mentioned before that I had a wish to freshen up my German. The last time I had any formal lesson in that language was some time in the late Seventies, and I have rarely used it apart from touristic purposes. A number of visits to Germany and Austria over the last five years or so have, however, wet my appetite to get a better grasp of the language.

So I enrolled in a course at the Goethe Insititut here in Oslo. Back to school every Wednesday from five to quarter past eight. Plus homework. Grammar, vocabulary, the lot.

It is challenging, but it’s great fun.

I ahve even started ordering books from the German amazon shop. Short stories to begin with, but I decided to have a look at more beer related titles in German, too. Lots of home brew books, some German translations of English language books, crime novels set in hop yards or Kneipen.

Some beer history, too, like this book about brewing in South Tyrol, a German-speaking region in Italy. There were 27 breweries in the area in 1880, a number that dwindled down to just one during a century of war, closed borders and taxation that favoured other beverages. But the book also covers the birth of small scale brewing in recent years, with portraits of the new brewpubs.

No plans of a visit to there area for now, but I think I’ll try to ask for a review copy.

But there is more.

Amazon.com and amazon.co.uk will not surprise you by giving unorthodox suggestions when you search for beer books. They will recommend pub guides and atlases, Brew like a monk and How to Start a Brewery Even if You’re not interested in Beer.

Amazon.de has a broader approach.

Sure, you have a guide to the most beautiful beer gardens of Bavaria, but they also have the Dirndl Sexy Romance series. 

But even if I was tempted, these Kindle tales of lust during the Oktoberfest are only available in Germany. Maybe it’s for the best.

Read Full Post »

The end of a monopoly

As my regular readers will know, there is a government monopoly on retail sales of all alcoholic beverages above 4.8 % ABV here in Norway. There are similar shops in Sweden, Iceland and Finland.

Additionally, there have been local monopolies for beer in a number of municipalities. As late as the early nineties, there were sixty communities with beer monopolies, either run by the local authorities or by private companies.

There has been a general trend of more liberal access to alcohol over the last decades. There used to be a number of dry municipalities with a total ban on alcohol in both shops and restaurants. There are now only two municipalities without licenced restaurants - Siljan in Telemark and Meland in Hordaland. But that is not because of local legislation. There are no unlicenced restaurants there, either. Oh well. Lots of fresh air and healthy living, I suppose.

And the access to stronger stuff is easier as well. The Vinmonopolet stores are now popping up even in smaller towns, and they to free postad delivery if you live more than a certain distance from a shop.

This liberalisation has led to an erosion of the support for the local beer monopolies as well. In Fauske, close to Bodø in Northern Norway, there was even a referendum last year, giving a slim majority for the monopoly. But this evening the district council will vote to abolish it, allowing local supermarkets to sell beer.

For the locals, this will make it more convenient to buy a few cans of beer along with the rest of their groceries. But, knowing the Norwegian supermarket chains, it does not mean any better selection of craft beer. That’s another fight for another day.

Read Full Post »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 744 other followers