Feeds:
Posts
Comments

Archive for September, 2012

Beatles and beer

I find it hard to find cross references between my two long running passions – beer and the Beatles. Sure, I can always pour a glass and then sit down to Sgt Pepper, but that’s about it. No mention of beer in their lyrics, there are few reports of any of Paul popping into his local and Ringo has been off the booze for decades.

But there is an option right now, although for someone with a more generous allowance than me.

A crystal tankard, engraved with the logo of the disastrous Give My Regards to Broad Street movie and with replicas of the signatures of Paul and Linda. There is even a gift tag saying Many thanks from Paul.

And yes, the tankard comes in its original box. All yours for £304.50, postage not included. I think I have other things to spend three hundred pounds on. The vinyl reissues…..

McCartney tankard

Read Full Post »

After all the years in the wilderness, I guess we should bow and be grateful. The Oslo beer scene has exploded, and next week it is a matter of picking and choosing.

In addition to a beer festival at Aker Brygge and one at the new Vulkan food hall, held simultaneously in separate parts of town, there is a the-more-the-merrier Oktoberfest competing for attention. There is the 2nd birthday of Schouskjelleren Mikrobryggeri, featuring some very interesting new stuff.

There are beer tastings at bars and restaurants. There is a press event celebrating Pilsner Urquell, I’d not be surprised if that involves the (excellent) unfiltered version of the beer.

You can attend a Brewmaster’s Dinner several evenings in a row. One of tem with beers from Erdinger, hereby nominated for the Least Exciting Beer Event of the Year.

Me?

I’ll be at our mountain retreat most of the week, without losing any sleep for not attending the proceedings. But I’ll probably pop in at both festivals on the Saturday.

But I have a feeling that this is far too much. That some of the events will be less than succesful. And that there are far too many people without a clue jumping on the bandwagon. But that does not mean that things were better when we were an underground movement.

The more the merrier? Photo nicked from the amazing Oktoberfest Girls blog.

Read Full Post »

Da jeg planla å skrive om alle norske mikrobryggerier, mente jeg i utgangspunktet de som har lisens til å brygge og selge øl gjennom ulike kanaler. Det finnes jo en annen kategori bryggerier også, de som ikke har noe fast tilholdssted.

Mest kjent av disse er selvfølgelig Mikkeller, som med base i København brygger øl i mange land, inkludert Norge.

På engelsk kan de omtales mer formelt som contract breweries, men det klinger bedre med cockoo breweries eller gypsy breweries. Gjøkbryggerier kunne vel være et norsk ord å ta i bruk.

Gahr Smith-Gahrsen and Kim Odland er erfarne og prisvinnende hjemmebryggere med mange års erfaring. De har tatt spranget over i de profesjonelles rekker med Andrimne/Black Cat Brewing.

De har så langt brygget hos Lervig , og de første bryggene har hatt svært begrenset distribusjon, de er bare å få på Henrik Øl og Vinstove i Bergen.

Andre utsalgssteder er ikke utenkelige med tiden, sier Gahr i en e-post.

De skal også brygge hos Kinn, første brygg der blir en stout den 10. januar 2013.
Følg med på nettsidene deres for oppdatert informasjon.

Two veteran home brewers on the Norwegian West Coast have joined forces to create a gypsy brewery, Andrimne/Black Cat Brewing. There is comprehensive information on their beers on their web page, you can even buy a BYO kit to recreate one of their beers. So far they only have local distribution in Bergen. They have brewed so far brewed at Lervig, but will start brewing at  Kinn early next year.

Read Full Post »

Utsikt fra Harøya. Foto: Bernt Rostad

Summary in English at the bottom

Kjører du E6 nordover gjennom Trøndelag, endrer landskapet seg når du har passert Steinkjer. De åpne og brede bygdene på Innherred går over i et skogkledt landskap med mer spredt bebyggelse. Men snart åpner det seg igjen, og du har utsikt mot det langstrakte Snåsavatnet.

På en øy ute i Snåsavatnet brygges det øl. Dette tror jeg må være både det minste og det minst kommersielle bryggeriet i Norge. Mer særpreget øl kan man knapt tenke seg heller. Bryggingen og serveringen skjer på den lille øya Harøya, så du må parkere bilen og be om båtskyss over.

På Harøya var det en gang i tiden to husmannsplasser, men det er hundre år siden disse ble fraflyttet. Det er ikke mer enn ti år siden gårdbruker Arild Johansen Østvik og hans kone Hilde Østvik fik ideen om å ta i bruk øya igjen, både som beitemark og for andre aktiviteter. De overtok et gammelt tømmerhus fra Snåsa Museum, og har også satt i stand en gammel låve der det nå foregår servering.

Kort sesong

Åpningstidene er svært begrenset, i 2012-sesongen var det åpent bare i juli, onsdag – mandag 13.00-19.00. I tillegg til øl serveres det hjemmelaget mat, gjerne med melk og fløte fra gården og fisk fra innsjøen.

Bryggeriet har fått navnet Qdulla, oppkalt etter den mystiske sjøormen som holder til i Snåsavatnet.

Det brygges stort sett batcher på 200-300 liter, og ølet er bare i salg på stedet.

Alt øl de brygger er tilsatt blomster og urter, for eksempel ryllik, lerke, skogstorkenebb og legevendelrot.

Øl tilgjengelig sommeren 2012:

Kdulla er et hveteøl, med både sitrus- og bananpreg, men også med et fint avstemt krydderpreg.

Håggå er en fri tolking av en Pale Ale, med syv slag sommerblomster tilsatt, inkludert forglemmegei. Duft og smak av sommereng har den også, med noen overtoner av jordbær.

Sivert er en Amber Ale med kaffe. Mørk rubinrødt brygg med rik og innbydende kaffesmak.

Den utgaven av Huldra jeg smakte har en nydelig rødfarve, men i følge bryggeriet varierer denne fra brygg til brygg. Honning, granskudd, skogsbær og pors er tilsatt i denne, og alle bidrar til smaken. Sødmen er fint avstemt med bitterhet.

Gam-Erik er en mør brun porter. Duft av lakris. Litt røykmalt bidrar til et velkomponert øl, og her er det også tilsatt svisker. Søtt, men sødmen er godt balansert av bitter humle.

Det er lurt å ta kontakt med Hilde Østvik på tlf 48 99 52 84 om åpningstider, båtskyss etc. Det er nok i tidligste laget for 2013-sesongen i skrivende stund.

Skal jeg omtale alle norske mikrobryggerier, må jeg også skrive om noen jeg ikke har besøkt.  Jeg har ikke vært på Harøya, så her har jeg basert meg på informasjon fra gode venner som har besøkt Qdulla. Takk til Bernt også for lån av vakre fotografier. For mer informasjon, inkludert bilder, se denne bloggen (på engelsk). Men ølene har jeg på mystisk vis fått smake.

For ølturister ligger Qdulla ikke langt unna Inderøy Gårdsbryggeri og Ølve på Egge. Videre nordover blir nærmeste bryggeri i Terråk, der jeg håper kafeen Mon Amour er i gang med bryggingen før neste sesong for Qdulla.

Two hours North of Trondheim, on a small island in the lake Snåsavatnet, there is a farmhouse brewery. Qdulla is named after a sea monster reputedly residing in the lake. The lake is actually close to the main North-South road, meaning it is easy to find if you know where to look. Expect  4-5 beer, brewed in small batches with local flowers and herbs. In 2012, this place was only open in July, so you are advised to make arrangements by calling ahead. Local food is also served, and the beers are highly recommended.

For extensive information, including contact details and directions, read the Beer Trotter blog.

Beer glass

Håggå i glasset. Foto: Bernt Rostad

Read Full Post »

Dozens of beer lovers were lining up in front of the state monopoly store in downtown Oslo this morning, eager to get their hands on rare beers.

Vinmonopolet has its regular range of beer, wine and spirits, with new products launched every month. Additionally, there are special releases of smaller batches of wine, and those are only available at one shop in Oslo and one in Bergen.

They have apparently decided to do the same for beer,  so this was a great opportunity to stock up on craft beers from breweries like Mikkeller, Evil Twin, Beer Here, de Molen, BrewDog, Loste Abbey, Stone ….

Some bottles sold out immediately, but with a list of around one hundred beers, there should be plenty to choose from in the days to come.

I used to be able to buy every new beer on sale in Norway. Those days are gone!

You can find the list here.

Read Full Post »

A question of language

As you’ve noticed, I am writing a series of blog posts on Norwegian micro breweries  – in Norwegian. I put a few paragraphs in English at the end.

For my foreign readers – is that OK, or would you prefer separate posts in English?

Answers below or on a beer mat, please.

Read Full Post »

Mur og glass

Er man så heldig å ha en godværskveld ledig i månedsskiftet juli/august, kan man for eksempel sette seg på et tog i retning Larvik. To timer fra Oslo gjennom et frodig landskap, ikke minst gyldne kornåkre. Bygg, hvete og havre som kunne blitt til godt øl, men som nok i virkeligheten ender som dyrefõr.

Nåvel. I det man går av toget blir det undestreket at dette er en by der tradisjonene har vært mer knyttet til vann enn øl. Ikke vann som under balsaflåter, men vann som i mineralvann. Farris.

Man krysser elven, registrerer at det pretensiøse spahotellet har fått plass mellom Meny og REMA 1000 før man går litt oppover i bakken langs elven og inn i det gamle industriområdet. Og her snakker vi ikke om 1960-talls plasthaller, men flotte murbygninger fra den gangen man temmet elvekraften. Like ved byens museum er det en åpen port, og på den andre siden av en velfrisert gressplen ligger dagens mål: Larvik Mikrobryggeri.

Dette er også en vakker teglstensbygning som har vært brukt som både smie og snekkerverksted. Innbydende bord utendørs i kveldssolen, en stort luftig rom utgjør puben innendørs, med vindu inn til naborommet der bryggingen foregår.

Dette er et av de nyeste bryggeriene i Norge. De første månedene serverte de fatøl fra Lillehammer, men siden forsommeren har de sine egen øl på kranene.

Det er to egne brygg som tilbys denne kvelden. Svenner Skum, som beskrives som en mørk Kölsch. Mørk betyr ikke svart, men mørkere gylden enn det du vil finne i Köln. Fruktig, typeriktig smak og aroma. Ikke for søt, men litt mer humle hadde ikke vært meg i mot. Et behagelig øl.

Det serveres også et Festivaløl, som av betjeningen beskrives som et øl som smaksmessig skal ligne en toppet bayer. Dette er en betegnelse som benyttes for en blanding av bayer og pils. Denne har smak av korn og malt, ganske fyldig. Den skal holde 4,7%, men den føles som om den er sterkere, kanskje som en tysk Märzen, som holder omtrent 6%. En bitterhet som grenser litt mot surhet, ikke like lettdrikkelig som den andre.

Utvalget preges ellers av øl fra Union og Mack, med noen engelske, tyske og belgiske importøl i tillegg. Ikke så mye spennede, men nok til at man absolutt kan ha en helaften her.

Det egne ølet faller i smak hos en del gjester, men det er enkelte som eksplisitt ber om å få en klar og ren pils, forteller de to vennlige damene bak baren. Det ufiltrerte apellerer ikke til alle. Det er problemer med lagringskapasitet, slik at man har så langt bare tilbudt to av sine egne øl av gangen.

Er det nok for et mikrobryggeri å tilby to forholdsvis lette øl på 4.7% til gjestene sine?

Jeg synes ikke det. Jeg eynes man som et minimum bør tilby tre øl.

  • En lys og lett – en pils eller kölsch. Denne kan varieres med hvetemalt, med litt ulike humletyper etc.
  • En velhumlet. I utgangspunktet en India Pale Ale. Man trenger i starte i den meste eksteme enden, det finnes mange varianter tilgjengelig på fat og flaske som man kan legge seg opp til.
  • En sterk. Sterk trenger ikke være 10%, men fra 6% og oppover bør man unne seg. Da kan man spille på mange nye og gamle øltyper, og kan skifte etter årstider og hva som slår an. En klassisk bokk, en juleøl med kanel og kandissukker, en barley wine skreddersydd for et ostefat, en imperial stout med fliser fra akevittfat.

I tillegg bør man sette sammen et spennede ølkart fra andre bryggerier for å supplere fatutvalget, gjerne med et gjestetårn. Sørg i det minste for å ha noen godbiter fra Haandbryggeriet, Ægir og Nøgne Ø – og disse har faktisk også det mest spennende importølet tilgjengelig i Norge.

Dette betyr ikke at jeg fraråder noen å besøke bryggeripuben i Larvik, har du din vei forbi er den vel verdt et besøk. Skal du til eller fra Torp med fly er den ikke langt unna. Flott beliggenhet, fine lokaler og bryggeutstyr på plass burde gi det best utgangspunkt for å utvikle dette til et flott ølsted. Da kan man legge opp til utflukter fra hovedstaden, spesielt i sommerhalvåret.

Larvik Mikrobryggeri is one of the newcomers on the Norwegian scene, a brewpub in a small town on the coast two hours by train or bus from Oslo. Actually, if you arrive on Ryanair, it is just a short detour. Charming old brick building, lovely outdoor seating for warm evenings.

Two beers on tap on my visit, a Kölsch and a semi-dark lager, both at 4.7% ABV. Decent and refreshing beers, but I hope they dare to go for a few more challenging brews as well.

Read Full Post »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 709 other followers